Aliens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aliens
Nasjonalitet USA USA
Sjanger Science fiction
Grøsser
Action
Regissør James Cameron
Manus James Cameron
Produsent Gale Anne Hurd
Medvirkende Sigourney Weaver
Michael Biehn
Lance Henriksen
Carrie Henn
Paul Reiser
Bill Paxton
Musikk James Horner
Sjeffotograf Adrian Biddle
Klipp Ray Lovejoy
Filmselskap 20th Century Fox
Utgitt 18. juli 1986 (USA)
Lengde 137 min
154 min (special edition)
Aldersgrense 18 år (1986)
Budsjett $18, 5 millioner
Forløper Alien – den 8. passasjeren
Oppfølger Alien 3

Aliens er en kritikerrost amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986 regissert av James Cameron. Den er en oppfølger til Alien fra 1979. De ledende rollene spilles av Sigourney Weaver, Michael Biehn og Lance Henriksen.

Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den vant to Oscar (beste spesialeffekter og beste lydeffekter), og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den vant også åtte Saturn Award (blant annet for beste film og beste regi), en BAFTA og en Hugo Award.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Ripley (Sigourney Weaver) har ligget i hypersøvn i et romskip i 57 år når hun endelig blir reddet. Hun får lite sympati for hva hun har vært gjennom når hun endelig blir reddet. Derimot får hun masse kritikk for at hun har ødelagt verdier for millioner av dollar. Tl sitt sjokk oppdager hun at det nå er etablert en forskningsbase på planet LV-426 – hjemstedet til monsteret. Da de mister all kontakt med basen blir et team fra marinekorpset sendt ut for å sjekke nærmere, og Ripley blir med som rådgiver. Ved ankomst viser det seg at alle på basen er døde eller forsvunnet, og de innser at vesenene har overtatt stedet. Marinekorpset tvinges etterhvert inn i en kamp på liv og død mot planetens morderiske vesener, som gradvis stiger frem fra skjulestedene.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt i Pinewood Studios i Storbritannia.

Anmelderne

Filmen ble svært godt mottatt av amerikanske kritikere, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes (Cert. Fresh)[2] og 87% på Metacritic.[3] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner[4]

Publikum

Filmen innbrakte $131 millioner på verdensbasis (enkelte kilder sier $183,3 millioner),[5] hvorav $85,2 millioner i USA alene. Den ble den syvende mest innbringende filmen i USA i 1986.[6] Produksjonskostnadene er estimert til $17-18,5 millioner.[7][5]

Annet

En lengre versjon ble utgitt på video i 1992.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

  • Sigourney Weaver som Ellen Ripley, den eneste overlevende fra «Nostromo»-hendelsen 57 år tidligere. Hun blir møtt med lite sympati for det hun hadde opplevd.
  • Michael Biehn som korporal Dwayne Hicks, en nestkommanderende marinesoldat.
  • Lance Henriksen som L. Bishop, en androide og andrestyrmannen ombord på romskipet «Sulaco».
  • Carrie Henn som Rebecca «Newt» Jorden, en liten jente og den eneste overlevende på koloniplaneten LV-426.
  • Paul Reiser som Carter Burke, en representant fra selskapet Weyland-Yutani Corporation, som blir sendt for å undersøke LV-426
  • Bill Paxton som menig William Hudson, marinesoldatenes tekniker.
  • Jenette Goldstein som menig Jenette Vasquez
  • William Hope som løytnant S. Gorman, marinesoldatenes uerfarne kommandør.
  • Al Matthews som sersjant A. Apone, en av marinesoldatenes kommandører.

Andre roller er Mark Rolston som menig Drake, Colette Hiller som korporal Ferro, Daniel Kash som menig Spunkmeyer, Cynthia Dale Scott som korporal Dietrich, Ricco Ross som menig Frost, Tip Tipping som menig Crowe og Trevor Steedman som menig Wierzbowski. Paul Maxwell spiller Van Leuwen, lederen til komiteen som opphever Ripleys flytillatelse, og Carl Toop har rollen som romvesenene i filmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IMDb awards
  2. ^ Rotten Tomatoes
  3. ^ Metacritic
  4. ^ Ebert, Roger
  5. ^ a b The Numbers
  6. ^ BoxOfficeMojo
  7. ^ IMDb business

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]