Samos

Samos
Σάμος
Geografi
Plassering		Egeerhavet
Øygruppe / del av		Øst-egeiske øyer
Areal		476 km²
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Nordlige egeiske øyer
Største bosetning		Samos
Demografi
Befolkning		32 977 (2011)
Posisjon
Samos 37°45′00″N 26°50′00″Ø
Samos på Commons

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1,6 km bredt.

Øya er et prefektur i periferien Nordlige egeiske øyer. Samos har 32 977 innbyggere per 2011.

Samos var et selvstendig fyrstedømme fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912.

Historisk bakgrunn

I antikkens Hellas var øya et sentrum for jonisk kultur og var en mektig bystat. Helligdommen Heraion, i dag tilhørende UNESCOs verdensarven, og omfatter også Eupalinos tunnel, et underverk av antikk ingeniørkunst. Den store matematikeren og filosofen Pythagoras ble født på Samos. Det samme var filosofen Epikuros og astronomen Aristarkhos. Samos produserte en vin som var ettertraktet i antikken og som fortsatt framstilles.

Samos grunnla kolonien Perinthua ved Marmarahavet. Det er flere byer på Samos, og Vathi (av turister også kalt Samos by) er Samos hovedstad. I antikken var den varme lille havnebyen Tigani (som betyr «stekepanne») hovedstaden på Samos. Etter Pythagoras ble byen omdøpt til Pythagorion. I den nest største byen, Karlovasi og i Votsalakia kan man finne to av flere huler som Pythagoras gjemte seg i da han var på flukt fra en tyrann. Pythagoras rømte senere til Italia. I gresk mytologi regnes Samos som fødestedet til gudinnen Hera, Zevs’ hustru. Det var også et Heratempel som ble bygd ca. 570 f.Kr. I det arkeologiske museet i Samos by er det mange funn fra utgravninger ved Heratemplet.

Naturmiljøet

Geografi

Øyas areal er på 478 km²; 43 km lang og 13 km bred. Den er adskilt fra Tyrkia av Mykalesundet som er tilnærmet 1,6 km bredt.

Geologi

Samos er bygd opp av overveiende metamorfe bergarter, som marmor. I et belte sør–øst i den midtre delen av landet finnes lavere land. Kystsonen veksler mellom klipper og sandstrender. Det er to store fjell, Ampelos og Kerkis (i antikken kalt for Kerketeos). Sammen er de referert til som Karvounis. Ampelos er det største fjellområdet av de to, og er opp til 1095 meter høyt. Fjellmassene i Kerkis er langt mindre, men er likevel høyere, opp til 1434 meter. Geologisk er fjellene en fortsettelse av Mykalefjellkjeden på det tyrkiske fastlandet. De viktigste slettene er Vathi, som ligger i nordøst og Karlovasi i nordvest. Pythagoreio ligger i sørøst og Marathokampos i sørvest.

Jorden er fruktbar, og det er en større andel trær enn det som er vanlig på greske øyer, blant annet mange sypresstrær som er med på å holde på jordas fuktighet. En stor andel av øya er dekket av vindyrking som produserer vin fra muskat (druer). Kultiveringen av vin har vært en viktig aktivitet siden minst 1200 f.Kr. Vinprodusentene gikk sammen i 1934 i et kooperativ, UWC Samos, for eksport av vin utenlands. Den gjennomsnittlige produksjon er på rundt 5 000 000 liter mens rundt 70 prosent blir eksportert.

Dyre- og fugleliv

Psalidastranden. I det fjerne bak er fjellet Kerketeas.

Det er en mange dyrearter på Samos blant annet

• gullsjakal (Carnivora) - Det er et mellomstort rovpattedyr i hundefamilien (Canidae). Den minner om ulv (Canis lupus), men er betydelig mindre.
• husmår (Martes foina) - Den ligner på slektningen mår, men strupeflekken er nesten hvit, og det brune på buken strekker seg lenger fram og deler nesten strupeflekken. Kroppslengden er ca. 45 cm, og halen er 25 cm.
• villsvin (Sus scrofa).

En finner også rosenflamingo (Phoenicopterus roseus).

I farvannene rundt er det munkesel (Monachus monachus). Middelhavsmunkesel blir omkring 2,4 m lang og veier typisk omkring 300 kg. Hannene har mørk brun til sort pels, mens hunnene er mer grålige i fargen. De er utrydningstruet.

Klima

Øyas generelle klima er typisk middelhavsklima - mildt og vått om vinteren, samt varmt og tørt om sommeren.

Samos er et av de aller mest solrike stedene i Europa med bortimot 3300 timer solskinn årlig, eller 74 prosent av dagtiden.^{[trenger referanse]}

Gjennomsnittstemperaturen er høyest i juli og august med en normal på om lag 28 ℃, og lavest i januar og februar med om lag 10 ℃.

Mest nedbør er det i desember og januar, da det normalt er om lag ti dager med nedbør per måned. Det er sjelden nedbør fra juni til september.

Næringsliv

Byen Karlovasi.

Landsbyen Marathokampos.

Næringslivet på Samos er hovedsakelig basert på jordbruk og turisme. Det sistnevnte har vokst jevnlig siden tidlig på 1980-tallet. De fremst jordbruksproduktene er druer, honning, oliven, olivenolje, sitrusfrukter, tørket fiken, og mandel, foruten også blomster. Muskat er den viktigste vindruen. Vin fra Samos eksporteres under flere benevnelser. Øya er også kjent for sin tobakksindustri og keramikk.

Samos er populær for utenlandske turister, som ofte er der på sjarterturer. Høysesongen er juli og august, men turister kommer til Samos hele tiden mellom april og oktober. På øya er to verdensarvsteder, Pythagoreion og Heraion. Eupalinos tunnel er også et populært turistmål. Øya har mange strender. Fram for alt på øyas sørlige og østlige deler er turismen påtagelig.

Arkitektur

Samos har to unike kultur- eller naturhistorisk miljøer som ifølge UNESCO kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie, og som er med på listen av vår verdensarven:

• Heraion på Samos, som er Heratempelet, en stor helligdom for Hera i sørlige Samos, og
• Pythagoreion, den antikke befestede havnen på Samos.

Utdanning

I Karlovasi finnes det egeiske universitetet representert med tre naturvitenskapelig avdelinger; matematikk, informasjon- og kommunikasjonssystemteknikk samt statistikk og forsikringsfinansiell matematikk. Universitetet har hovedkampus i Mytilene på Lesbos, og har bortimot 2 000 studenter på Samos.

Kultur

Fra opprinnelig å ha arbeidet hardt for kun å overleve dagen, har innbyggerne på Samos en rik kultur og tradisjon. Mange av innbyggernes gamle tradisjoner er beholdt, som tradisjonelle sanger og danser, gamle dikt, fester samt kiskekiou, en matrett som blir spist etter den gresk ortodokse gudstjenesten.

Det er flere organisasjoner og personer som arbeider for samle inn og bevare øyas gamle kultur.

Samos er lokalisering av to steder som er listet i 1992 av UNESCO som en del av verdensarven: tempelet Heraion på Samos og det arkeologiske stedet Pythagoreion.

Regionalt styre

Områdekart som viser plasseringen til Samos ved kysten til Tyrkia.

Samos er en adskilt regional enhet (periferi) i Nordlige egeiske øyer, og den eneste kommunen som er en regional enhet. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Samos opprettet av det tidligere prefekturet Samos, og i den samme reformen ble den nåværende kommunen Samos opprettet av fire tidligere kommuner. De fire kommunene er:

• Karlovasi
• Marathokampos
• Pythagoreio
• Vathi, hovedstaden på Samos

Provinsen Samos (gresk: Επαρχία Σάμου) var en av provinsene i prefekturet Samos, og den hadde det samme området som dagens regionale enhet. Den ble nedlagt i 2006.

Samos har søsterbyen Samo (på gresk kalt Samos) i Calabria i Italia.

Historie

Antikken

Kouros fra Samos, den største bevarte kourosstatue i Hellas (Arkeologiske museum i Samos by).

I antikken var øya et senter for jonisk kultur og velstand, kjent for sin vin og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i jonisk søyleorden for gudinnen Hera.

For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i Epidauros i Argolida. Samons ble en av de tolv medlemmene i det joniske forbund. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre Anatolia. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt Svartehavet foruten også med Egypt, Kyrene (Libya), byene Korint og Khalkis. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med Miletos. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til Perserriket ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første grekere som nådde Gibraltarstredet.

Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den lelantinske krig på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av trirem. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende oligarki ble veltet av tyrannen Polykrates, hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over Egeerhavet. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme.

Eupalinos tunnel

På innsiden av Eupalinos tunnel.

På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av ingeniøren Eupalinos, en tunnel gjennom fjellet Kastro for å bygge en akvedukt som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var Hiskias tunnel i Jerusalem. Med en lengde på 1 km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av Pythagoreion som er listet av UNESCOs verdensarven.

Perserkrigen og persisk styre

Etter Polykrates' død fikk Samos et stort nederlag da Perserriket erobret og delvis avbefolket øya. Den hadde likevel gjenvunnet mye av sin makt da øya i 499 f.Kr. gikk sammen med de joniske byene i et opprør mot Perserriket. Men grunnet sin langvarige strid med Miletos, var deres handlinger motstridende, og i det avgjørende slaget ved lade i 494 f.Kr. ble deler av Samos' kontingent på seksti skip skyldig i regelrett forræderi. I 479 f.Kr. ledet Samos opprøret mot Perserriket, i løpet av slaget ved Mykale, som var en del av offensiven til det athenske sjøforbundet, ledet av Kimon.

Peloponneskrigen

I løpet av peloponneskrigen (431–404 f.Kr.) allierte Samos seg på Athens' side mot Sparta, og ga havn til den athenske flåten. I det athenske sjøforbundet holdt de en særegen posisjon og forble aktivt lojale til Athen inntil 440 f.Kr. da en strid med Miletos, hvor Athen hadde tatt beslutning imot dem, provoserte dem til løserive seg. Med en flåte på seksti skip holdt de ut mot en større athensk flåte ledet av Perikles selv, men etter en langvaring beleiring ble de tvunget til å kapitulere. Samos ble straffet, men Thukydides forteller at de ikke var så hardt som andre bystater som gjorde opprør mot Athen. De fleste hadde blitt tvunget til å betale tributt, men Samos måtte kun betale de skader som opprøret hadde kostet Athen: 1 300 talenter som ble delt opp i 50 talenter i året.

Mot slutten av peloponneskrigen synes det som om Samons var en av de mest lojale overfor Athen og fungerte fortsatt som base for flåtekrigen mot Peloponnes og som et midlertidig hjem for det athenske demokrati under athenske kuppet i 411 f.Kr. I de siste stadier av krigen ble øya belønnet med athensk handelsavtale. Denne vennligsinnede holdningen overfor Athen var et resultat av de politiske omkastningene som endte i etableringen av et demokrati. Etter at Athen ble beseiret, ble Samos beleiret av Lysandros, kommandant av over den spartanske flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr.. Samos ble da plassert under et oligarki.

I 394 f.Kr. trakk den spartanske flåten seg tilbake og Samos erklærte sin uavhengighet. Samtidig innførte de demokratiet på nytt, men ved fredsavtalen til Antalkidas i 387 f.Kr., den såkalte kongefreden, havnet Samos igjen under persisk overherredømme. Den ble frigjort av athenerne i 355 etter en beleiring på 11 måneder, og mottok en større styrke militære som bosatte seg på øya, klēroukhia, som var avgjørende i den sosiale krigen (357-355 f.Kr.). Etter den lamiske krig (322 f.Kr.), da Athen ble berøvet Samos, kunne øyas omskiftninger ikke lenger bli fulgt.

Berømte samosere fra antikken

Utsyn over Pythagoreion, som er oppkalt etter Pythagoras som var fra ett eller annet sted på Samos.

Kanskje de mest kjente personer som er knyttet til Samos i antikken er filosofen Pythagoras og den delvis legendariske fabeldikteren Æsop. I 1955 ble byen Tigani omdøpt til Pythagoreion til ære for filosofen Pythagoras.

Andre kjente personligheter er filosofen Epikuros som ble født på Samos, og astronomen Aristarkhos, som historien har kreditert med den første nedtegnede heliografiske modell av solsystemet. Historikeren Herodotos bodde på Samos for en tid.

Det var en skulpturskole og en for arkitekter på Samos som inkluderte blant annet Rhoikos, arkitekt av Heratempelet i Olympia, og den store skulptøren og oppfinneren Theodoros av Samos, som det ble sagt hadde oppfunnet sammen Rhoikos kunsten å støpe statuer i bronse.

Vasene som ble produsert på Samos var blant de mest karakteristiske produkter av jonisk keramikk på 500-tallet f.Kr.

Hellenistisk og romersk tid

I tiden rundt 275–270 f.Kr. fungerte Samos som flåtebase for ptolemeiske Egypt, ved andre tider måtte øya anerkjenne overherredømmet til Selevkideriket i øst. I 189 f.Kr. ble øya overført av romerne som deres vasall til det hellenistiske kongeriket Pergamon i Anatolia.

Fra 133 f.Kr. ble Samos underlagt den romerske provinsen Asia, men Samos gjorde opprør i 132 f.Kr. sammen med Aristonikos fra Pergamon (som senere tok navnet Eumenes III) mot Romerriket, og på nytt i 88 f.Kr. sammen med Mitridates VI av Pontos, og som konsekvens mistet øya sitt selvstyre, og som det kun midlertidig gjenvant under styrene til Augustus og Vespasian. Likevel hadde Samos en relativ vekst og greide å konkurrere med Smyrna og Efesos om å være den fremste byen i Jonia. Byen var i denne tiden kjent for sitt kursted og for produksjon av keramikk. Siden keiser Diokletians Tetrarkiet ble øya en del av Provincia Insularum, i bispestedet Asiana under Østromerriket i prefekturet Oriens.

Bysantinsk og genuesisk tid

Havnen i Pythagoreion.

Som en del av Det bysantinske rike ble Samos administrativt en theme med samme navn. Etter 1200-tallet gikk øya gjennom mange av de samme regjeringsendringene som Khíos, og som Khíos ble også Samos en del av eiendommen til det genuesiske firmaet Giustiniani (1346–1566; i 1475 avbrutt av en osmansk periode). Den var også underlagt av seldsjukken Tzachas mellom 1081 og 1091.

Osmansk styre

Samos havnet inn under muslimske osmansk styre i 1475 eller ca. 1479/80, på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet pest og plyndring fra pirater. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.

I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (hass) til Uluç Ali Reis, en pirat som konverterte til islam, og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert grekere og arvanittere (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av albansk) fra Peloponnes og De joniske øyer i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til Khíos. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer. Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket.

Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av Kapudan Pashas eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins. Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en voevoda som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under den russisk-tyrkiske krig (1768–1774) og øya var under russisk kontroll i 1771–1774.

Küçük Kaynarca-traktaten som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den gresk-ortodokse befolkningen innenfor Det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya. Handel fra Samos ble drevet over Middelhavet, foruten også bosetning av grekere fra De joniske øyer (som i 1797 hadde gått fra republikken Venezia til den franske republikk) introduserte til Samos de progressive tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya.

Den greske revolusjonen

Flagget til Samos' administrasjon under den greske selvstendighetskrigen (1821–1830).

I marsj 1821 brøt den greske selvstendighetskrigen ut og den 18. april ble også Samos en del av opprøret under lederskap av Lykourgos Logothetis og partiet Karmanioloi. I mai ble en revolusjonær regjering med sin egen konstitusjon satt opp for å administrere øya, hovedsakelig inspirert av Logothetis.

Folket på Samos greide med hell og dyktighet å slå tilbake tre osmanske forsøk på å gjenerobre øya: sommeren 1821, i juli 1824 da de greske sjøslagene ved Samos og ved Gerontas avverget trusselen, og på nytt igjen sommeren 1826. I 1828 ble øya formelt en den del av den første hellenistiske stat (begynnelsen på staten Hellas) under guvernør Ioannis Kapodistrias, da som en del av provinsen Østlige Sporades, men Londonprotokollen av 1830 (en avtale mellom stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland) som etablerte Hellas som en egen stat, ekskluderte Samos fra grensene til Hellas.

Den kristne befolkningen på Samos nektet å bli underlagt den muslimske sultan, og Logothetis erklærte da Samos som en uavhengig stat, styrt som før under konstitusjonen av 1821. Til sist, grunnet press fra stormaktene, ble Samos erklært som en selvstendig suverenitet underlagt og skattepliktig til Det osmanske rike. Det var fortsatt uakseptabelt for Samos inntil en osmansk flåte tvang igjennom beslutningen i mai 1834. Lederskapet og deler av befolkningen flyktet til det frie og uavhengige Hellas hvor de bosatte seg i nærheten av Khalkis.

Selvstendighet

Flagget til den den delvis selvstendige staten Samos. Det har fargene til det gamle flagget til Hellas, men med de to øverste kvadratene i rødt som symboliserte det osmanske overherredømmet.

Markering av gjenforening med Hellas, Samos by i oktober 1912.

I 1834 ble Samos et delvis selvstendig stat, men underlagt Det osmanske rike, og måtte betalte den årlige skatten som tilsvarte 2700 pund. Øya ble styrt av en kristen greker som hadde tittelen «fyrste». Han ble støttet i sin posisjon av et senat med fire medlemmer. Disse ble valgt av ham ut av åtte kandidater nominert av fire distrikter på øya: Vathý, Khōra, Marathókampos, og Karlóvasi. Den egentlige lovgivende makten tilhørte et kammer av 36 fullmektige som presiderte over av det gresk-ortodokse metropolitt. Regjeringens sete var havnen Vathý.

Den moderne hovedstaden på øya, var fram til tidlig på 1900-tallet, ved Khora, rundt 3 km fra havet og fra stedet til den gamle byen. Etter å ha revurdert de politiske forholdene ble hovedstaden flyttet til Vathý som lå ved enden av en dyp bukt på nordkysten. Det ble boområdet til prinsen og setet for regjeringen.

Krigene

Samos ble endelig forent med Hellas i 1912 ved utbruddet av balkankrigene (1912–1913). Under den andre verdenskrig ble øya først okkupert av fascistiske Italia og deretter av det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Flyulykken

Den 3. august 1989 krasjet et propelldrevet fly av typen Short 330 fra flyselskapet Olympic Airways i nærheten av flyplassen av Samos og 32 passasjerer døde.

Flyktningekatastrofen

På grunn av den korte veien til Tyrkia, kom det i 2015-2016 mange flyktninger fra Syria til Samos. Det kom i perioder båter med flyktninger hver dag. På Samos ble de registrert og plassert i et lukket mottak, med piggtrådgjerde og vakthold, driftet av politiet og militæret. Innenfor gjerdene bodde de i telt under dårlige forhold. Flere av de internasjonale hjelpeorganisasjonene ga dem rent vann, mat, tepper og hygieneartikler.

Flere båtflyktninger druknet også i farvannene ved øya.

Kjente personer

Følgende personer er født på Samos:

• Matematikeren Pythagoras
• Filosofen Epikuros
• Tyrannen Polykrates
• Admiralen Melissos fra Samos
• Astronomen Aristarchos
• Kunstneren Agatharkos

Litteratur

Antikken

• Herodotos: Historier, bok iii.
• Strabon, xiv. s. 636–639
• Thukydides, særlig bøkene i. og viii.
• Xenofon: Hellenika, bøkene i. ii.

Moderne

• Quinn, T.J. (1981): Athens and Samos, Chios and Lesbos, Manchester.
• Shipley, G. (1987): A History of Samos 800–188 BC, Oxford.
• Tsakos, K. (2003): Samos: A Guide to the History and Archaeology, Athen.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Samos Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Informasjon om Kokkari Samos
• Prefekturet Samos
• Samos reiseguide
• Samos, World Statesmen
• Guide til øya Samos
• En besøkendes guide til øya Samos, Yoursamos.com