Ioannis Kapodistrias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ioannis Kapodistrias
Født10. feb. 1776[1]Rediger på Wikidata
Korfu[2][3][1][4]
Død27. sep. 1831[5]Rediger på Wikidata (55 år)
Nafplio[2][3][1][4]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, lege Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the Russian Empire Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Padova
FarAntonio Maria Capodistria
SøskenAugustinos Kapodistrias
Georgios Kapodistrias
Viaros Kapodistrias
PartiDet russiske partiet
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Hellas[6]
GravlagtMoné Platytéras
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser
8 oppføringer
Den hvite ørns orden (1818)
2. klasse av Sankta Annas orden
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Æreslegionen (1819)
Elefantordenen
Den sorte ørns orden
Signatur
Ioannis Kapodistriasʼ signatur

Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født 31. januarjul./ 11. februar 1776greg., død 27. septemberjul./ 9. oktober 1831greg.) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas. Han hadde sittet som utenriksminister i Russland før han returnerte tilbake til hjemlandet for å bli president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten fra Det osmanske riket.

Han studerte både medisin, filosofi og juss ved Universitetet i Padova i Italia. Da han ble 21 år gammel, i 1797, startet han sin medisinske praksis som doktor. Han var gjennom hele sitt liv en dypt liberal filosof og en ekte gresk demokrat. Da han ble president satte Kapodistrias i gang med en stor reform og modernisering program som dekket alle områder.

En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså disse klanene og dynastiene for å være en del av den ubrukelige arven fra en svunnen gresk tid og var foreldet. Men han undervurderte den politiske og militære styrken til klanen capetanei som hadde ledet det greske opprøret mot Tyrkia i 1821, og som hadde en lederrolle i den post-revolusjonære greske regjeringen.

Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting.

Poteten[rediger | rediger kilde]

Kapodistrias sin måte å introduserte dyrkingen av poteten for grekerne på er fortsatt en berømt anekdote i Hellas den dag i dag. Etter å ha bestilt den første forsendelsen med poteter til Hellas, beordret han først at de bli tilbudt til de av befolkningen som var interessert. Men potetene ble møtt med likegyldighet av store deler av den greske befolkningen og hele denne ordningen syntes å være sviktende. Derfor beordret president Kapodistrias at hele den første forsendelsen av poteter til Hellas skulle losses til et lager på havna i Nafplion, og lageret skulle voktes av alvorlig utseende vakter.

Snart sirkulerte det flerfoldige rykter i Hellas om at disse poteter som måtte voktes så godt, måtte være av stor betydning og verdi. Befolkningen ville derfor gjerne ha noen av disse potetene som åpenbart måtte være viktige. Dermed prøvde snart noen å stjele dem. Vaktene som skulle passe på potetene hadde blitt beordret på forhånd om å vise det blinde øyet til en slik atferd, og snart hadde alle potetene blitt stjålet, og Kapodistrias sin plan med å introdusere potetene til befolkningen i Hellas hadde lyktes veldig godt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Autorités BnF, BNF-ID 12918065q, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118720791, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ioannis-Antonios-Komis-Kapodistrias, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kapodistrias-ioannes-antonios, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RBS / Kapodistrija, Ioann Antonovitsj, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «... убит в Навилии, 27 сентября 1831 г.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BnFs generelle katalog, besøkt 23. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]