Aristarkhos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aristarkhos
Aristarchus van Samos, atlas of Cellarius (1646).jpg
Født 310-årene f.Kr.
Samos
Død 230-årene f.Kr.

Aristarkhos fra Samos, monument ved Aristotelesuniversitet i Thessaloniki

Aristarkhos fra Samos (født ca. 310 f.Kr., død ca. 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Det lille en vet om Aristarkhos stammer Arkimedes' verk Sandregningen. Aristarkhos studerte under Straton fra Lampsakos, en elev av Aristoteles' peripateiske skole, antakelig i Alexandria, der Straton var privatlærer for den senere kong Ptolemaios II Filadelfos.

Aristarkhos var en av de første greske astronomene som foreslo at planetene kretser rundt sola, men autoriteten hans var ikke stor nok til at han fikk gjennomslag for idéen, likevel nevnte Akimedes den i Sandregningen. Det skulle gå rundt 1 800 år før det heliosentriske verdensbilde fikk støtte i Kopernikus' De revolutionibus orbium coelestium («Om himmellegemenes bevegelse», 1543).

Aristarkhos slo fast at ved halvmåne danner jorden, solen og månen en rettvinklet trekant. Dette faktum satte ham i stand til å beregne solens og månens størrelser med trigonometriske metoder, og å utvikle sine teorier videre. En av hans andre teorier var at stjernene måtte være uendelig langt borte, da han ikke observerte parallaksefeil.

Det eneste bevarte verket av Aristarkhos er Om solens og månens størrelser og avstander. I dette skriftet er det det geosentriske verdensbildet utgangspunkt, men senere filosofer, eksempelvis Arkimedes i Sandregningen, har sitert Aristarkhos på at han i et annet skrift la fram en hypotese om det heliosentriske modellen.[1]

Et krater på Månen og asteroide nr 3999 har fått navn etter Aristarkhos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sheila Rabin: «Nicolaus Copernicus, 2.1 Pre-Copernican Astronomy» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2015)