Hiskias tunnel

Hiskias tunnel
Underjordisk vanntunnel fra oldtiden i Jerusalem
Generelt
Sted		Mellom Gihonkilden og Siloamdammen, Jerusalem
Byggeår		700- eller 800-tallet f.Kr.
Arkitektur
Periode		kongedømmet Judea
Arkitekt		Hiskia?
Mål		533 meter lang
Interiør
Dekor		Siloaminskripsjonen
Beliggenhet
Hiskias tunnel 31°46′20″N 35°14′08″Ø
Hiskias tunnel på Commons

Hiskias tunnel (Hebraisk: נִקְבַּת הַשִּׁלֹחַ, Nikbat HaShiloah) er en underjordisk vanntunnel som gravd ut under det arkeologiske Davidsbyen i Jerusalem i oldtiden. Tunnelen binder sammen Gihonkilden og Siloamdammen. Dens navn er avledet fra fra hypotesen at den ble bygget av kong Hiskia av kongedømmet Judea (slutten av 700 og tidlig på 600-tallet f.Kr.) da landet ble angrepet av assyrerne med en beskrivelse i Andre Kongebok i Den hebraiske Bibelen: «... han anla dammen og tunnelen og ledet vannet inn i byen...». Og i Andre Krønikebok: «Det var Hiskia som tettet til det øvre utløpet av Gihon-kilden og ledet vannet nedover mot vest til Davidsbyen.»

Støtte for å datere tunnelen til Hiskias periode er avledet fra bibelteksten som beskriver konstruksjonen av en tunnel og karbondatering av organisk materiale i den opprinnelige pussen i tunnelen. Imidlertid har denne datering blitt utfordret i 2011 av utgravninger som antyder en eldre opprinnelse på slutten 800- eller tidlig på 700-tallet f.Kr.

Den buede tunnelen er 533 meter lang og ved å benytte en høydeforskjell på 30 cm mellom de to endene, noe som tilsvarer helning på 0,06 prosent, greide ingeniørene å få vannet til å renne fra kilden og til dammen.

I henhold til Siloaminskripsjonen ble tunnelen utgravd av arbeidsgrupper som arbeidet fra hver sin ende, og møttes ved midten. Inskripsjonen er delvis uleselig, og kan opprinnelig ha inneholdt mer informasjon enn dette. Det er klart at tunnelen i seg selv har flere retningsfeil som ble gjort under dens konstruksjon. Vitenskapelige undersøkelser har diskreditert ideen at tunnelen kan ha blitt formet ved stort sett å utvide en allerede eksisterende naturlig karst. Hvordan de israelittiske ingeniørene klarte å få til den vanskelige prosessen å få to arbeidsgrupper fra motsatte ender til å møtes langt under jorden er ennå ikke forstått. Det er forslått at de to gruppene kanskje ble ledet ovenfor ved å benytte lydsignaler fra å slå på fjellet mens de gravde. Tunnelet er den eldste kjente tunnel i historien, den andre er Eupalinos' tunnel på den greske øya Samos, som ble konstruert ved å grave fra to ender (gresk: αμφίστομον, amphistomon, «to åpninger»).

Oppdagelse og tolkning

Skisse fra 1884 gjort av Charles Warren og Claude Reignier Conder, som viser tunnelen foruten også Warrens sjakt, Siloamdammen og Gihonkilden.

Tunnelen ble først beskrevet i moderne tid av den italienske orientalisten Franciscus Quaresmius i 1625. Den ble senere utforsket i 1838 av den amerikanske bibelforskeren Edward Robinson og på nytt i 1865 av Charles Warren.

Verken Quaresmius eller Robinson identifiserte tunnelen med Hiskia, men i 1871 foreslo Warren at Siloamdammen kan ha blitt «gravd av kong Hiskia» og i 1884 ved oppdagelsen av Siloaminskripsjonen, skrev han: «Denne inskripsjonen synes således å tilhøre en senere periode for det hebraiske monarki, og kan ganske godt bli betraktet å sammenfalle med den bibelske fortelling om Hiskias forberedelse for Sankeribs beleiring.»

Funksjon og opprinnelse

Tunnelen og landskapets topografi.

Oldtidens by Jerusalem hadde naturlige forsvar ved å ligge på et fjell og kunne forsvares fra bortimot alle kanter, men hadde en mangle av en betydelig kilde for ferskvann, Gihonkilden lå på den andre siden av klippene over Kidrondalen. Det var en betydelig militær svakhet da byens forsvarsmurer, om de skulle være høye nok, måtte nødvendigvis etterlate Gihonkilden utenfor og samtidig etterlate byen uten tilgang på ferskvann under en beleiring. Denne svakheten hadde blitt fjernet av kanaanittene som bygde en mer sterkt befestet tårn rundt kilden og knyttet den til bymurenelangs en skråning til en ekstra mur, som hadde en godt beskyttet korridor. En kanaanittisk tunnel hadde allerede samlet kildevann siden rundt 1800 f.Kr. og førte den sørover gjennom grunnfjellet, men det slapp ut vannet over markene i Kidrondalen gjennom flere åpninger og endte i et åpent vannforråd. Mens det var praktisk for jordbruket, gjorde dette opplegget også vann tilgjengelig for beleiringstropper utenfor bymurene.

Tunnelen går fra Gihonkilden og til Siloamdammen. Om den faktisk ble bygget under Hiskia, da er den datert til en tid da Jerusalem forberedte som for en forestående assyrisk beleiring, ledet av den assyriske herskeren Sankerib. Ettersom Gihonkilden allerede var beskyttet bak massive tårn og inkludert i byens forsvarsmur, synes det som om Jerusalem hadde mer enn nok vann for å motstå en beleiring selv uten denne tunnelen. I henhold til Ahron Horovitz ved Megalim-instituttet kan tunnelen bli tolket som en ekstra akvedukt for å holde hele utfloden av kilden innenfor området av bymurene, som inkluderte nedstrømmen fra Siloamdammen, og med den særskilte hensikt å forhindre at fienden fikk tak på vannet. Både kilden og dammen i enden av tunnelen ville ha blitt brukt av innbyggerne som vannforsyning. Soldater på utsiden av murene ville ikke ha nådd noe av det ettersom selv overskuddsvann fra kilden ville ha forsvunnet inn i et karstsystem lokalisert rett utenfor den sørlige enden av bymurene. I kontrast til dette, det tidligere vannsystemet slapp alt det vannet som byens befolkning ikke benyttet inn i Kedrondalen i øst hvor beleiringstropper ikke kunne ha fått fordeler av det.

Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) forteller at kong Hiskia fryktet at assyrerne ville beleire byen, og blokkerte kildevannet utenfor byen og avledet det via en kanal inn i Siloamdammen. Det var riktignok en eldre undergrunnskanal som kalles for Warrens sjakt (etter at den ble oppdaget av Charles Warren, en engelsk ingeniør, i 1867). Den går fra det som nå er Jerusalems gamleby og til et sted ved Gihonkilden. Warrens sjakt er ikke en akvedukt og det krevde at de som trenger vann måtte gå opp og ned og frakte vannet personlig, et opplegg som Hiskia må ha betraktet som svært mangelfullt i tilfelle beleiring.

I 1899 ble en annen oldtidskanal funnet. Den ledet fra Gihonkilden halvveis til området ved Siloamdammen, men mer langs en direkte rute. Denne kalles for «Midtre bronsealderkanal» grunnet dens antatte alder. Arkeologen Ronny Reich har kommet fram til at den ble konstruert en gang rundt 1800 f.Kr., i midte bronsealder, og således at kildevannet hadde allerede bli avledet mange århundrer før Hiskia. Slik den opprinnelig ble konstruert er den forstått som en rundt 6 meter dyp grop i bakken, dekket over av store steinblokker. Den er trangere enn tunnelen, men et menneske kan fortsatt gå i den i det meste av sin lengde. I tillegg til en utgang, rundt 1 meter høy, i nærheten av Siloamdammen, har kanalen flere mindre utløp som vannet gårdene ved Kidrondalen.

Datering av Hiskias tunnel

Siloaminskripsjonen.

Arkeologiske utgravninger og undersøkelser av Ronny Reich fra Universitetet i Haifa og Eli Shukron fra Israelske myndighet for oldtidslevninger (Israel Antiquities Authority) har kastet tvil over tilskrivelsen av tunnelen til styret til kong Hiskia. De mener at bevisene peker mot en dato som er langt eldre, til minst siste del av 800-tallet f.Kr. eller den første delen av 700-tallet f.Kr. De bibelske avsnittene som knytter konstruksjonen av tunnelen til Hiskia, ikke spesifiserer et sted byen, og foreslår at de kan referere til andre vannkanaler i området Mamilla.

Den reviderte dateringen er støttet av De Groot og Fadida på grunnla av analyser av keramikk.

Bilder

• 
  Ned i tunnelen
• 
  Inskripsjonen i tunnelen
• 
  Tunnelen 2001
• 
  Tunnelen
• 
  Tunnelen, 2009
• 
  Tunnelen, 2010
• 
  Vann i tunnelen
• 
  Opp mot lyset

Litteratur

• Brisco, Thomas C. (1998): Holman Bible Atlas. Nashville: Broadman & Holman Publishers. ISBN 1-55819-709-5.
• Frumkin, Amos; Shimron, Aryeh (2006): «Tunnel engineering in the Iron Age: Geoarchaeology of the Siloam Tunnel, Jerusalem», Journal of Archaeological Science. 33 (2), s. 227–237. doi:10.1016/j.jas.2005.07.018.
• Ussishkin, David (1976): «The Original Length of the Siloam Tunnel in Jerusalem», Levant 8, s. 82–95
• Rogerson, J., Davies, P.R. (1996): «Was the Siloam Tunnel Built by Hezekiah?», Biblical Archaeologist 59, s. 138–49.
• Rosenberg, S. (1998): «The Siloam Tunnel Revisited», Tel Aviv 25, s. 116–130.
• Frumkin, A.; Shimron, A.; Rosenbaum, J. (2003): «Radiometric Dating of the Siloam Tunnel», Nature 425, Jerusalem, s. 169–171.
• Sneh, Amihai; Weinberger, Ram; Shalev, Eyal (August 2010): «The Why, How, and When of the Siloam Tunnel Reevaluated» (PDF), Bulletin of the American Schools of Oriental Research 359, s. 57–65
• Hendel, Ronald S. (1996): «The Date of the Siloam Inscription: A Rejoinder to Rogerson and Davies», Biblical Archaeologist 59
• Guil, Shlomo (2017): «A New Perspective on the Various Components of the Siloam Water System in Jerusalem», ZDPV 133 (2)

Eksterne lenker

(en) Hezekiah's Tunnel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• The Siloam TunnelAqueduct, Jewish Encyclopedia
• Hezekiah's tunnel, BiblePlaces.com
• A Tiny Piece of the Puzzle: Six-Letter Inscription Suggests Monumental Building of Hezekiah, Biblical Archaeology Review
• City of David, det arkeologiske område