Efesos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsikt over Efesos med Artemistempelet.
Fasaden på Celsus-biblioteket i Efesos.
Amfiteateret i Efesos.

Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere. Byen var det joniske Hellas økonomiske sentrum og senere en av det romerske imperiets viktigste metropoler. I byen fantes blant annet et av verdens syv underverker, Artemistemplet. Ifølge kristne legender skal jomfru Maria, Jesus' mor, ha dødd i Efesos etter å ha dratt dit sammen med apostelen Johannes etter korsfestelsen.

Efesos i antikken[rediger | rediger kilde]

I antikken var Efesos en by som lå ved elven Kaystros' munning (dagens Küçük Menderes) men idag ligger byen ca. 10 km fra kysten ved Selçuk. I følge oldtidens legender ble byen grunnlagt i det 11. århundre f.Kr. av kong Androklos fra Athen, men i dag tror man at byen var en gresk koloni fra omkring 600 f.Kr. Da grekerne etablerte seg i Efesos møtte de en lokalbefolkning som tilbad en modergudinne som kaltes Kybele. Hun smeltet sammen med grekernes egen fruktbarhetsgudinne Artemis og kaltes Artemis fra Efesos.

Kong Kroisos gjenoppførte og forstørret byen omkring 560 f.Kr. Han startet også arbeidet med det gigantiske Artemistemplet. Tempelet sto ferdig rundt 100 år senere, og målte 55 x 115 m ved sokkelen og kan ha hatt så mange som 127 søyler. Templet ble ødelagt første gang 356 f.Kr. av Herostratos men det ble bygd opp igjen. Det nye tempelet var ferdig etter 100 år, og det ble stående til 263 e.Kr., da det ble ødelagte igjen, denne gangen av invaderende gotere. Tempelet ble gjenoppbygget en gang til, men nå hadde kristendommen fått fotfeste i byen. Da Konstantinopel tok over ble tempelets marmor brukt til å bygge katedraler.

Efesos ble en del av Romerriket fra omkring 133 f.Kr., og byens betydning vokste med sin strategiske beliggenhet som port til Lilleasia og havneby med sjøforbindelser til hele Middelhavet. I tillegg til Artemistempelet ble byen berømt for sitt bibliotek og teater – det største i den antikkke verden, med plass til 25 000 tilskuere. Her ble det utspilt kamper med ville dyr.

Det kristne Efesos[rediger | rediger kilde]

Efesos som åsted for jomfru Marias himmelfart nevnes første gang av pave Celestinus400-tallet. Men det var først i forbindelse med den tyske nonnen Katharina Emmerichs visjoner på begynnelsen av 1800-tallet og den etterfølgende katolske ekspedisjonen på slutten av 1800-tallet at Marias kapell, Panaya Kapula («Jomfruens port»), ble oppdaget av omverdenen. Da hadde de lokale ortodokse kristne feiret Marias død og himmelfart årlig ved kapellet i lang tid. Det er i dag kjent som Meryem Ana og er et viktig valfartsmål.

Flere av apostelen Paulus' første gjerninger som er nevnt i Bibelen finner også sted i Efesos. Apostelen Johannes betydning i byen fins også å beskue i form av Johanneskirken som ble oppført på 500-tallet.

Dagens Efesos[rediger | rediger kilde]

500-tallet ble havnen i Efesos ødelagt av slam fra elven, og byens økonomiske betydning minsket fort.

Dagens Efesos er et valfartsmål for spesielt turister og de besøker i første omgang de antikke, arkeologiske ruinene etter teateret og biblioteket.

Commons Commons: Ephesos – bilder, video eller lyd