Oligarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen inngår i serien om

Styreformer

Anarki

Aristokrati

Autokrati

Demokrati

Despoti

Diktatur

Konstitusjonelt monarki

Kleptokrati

Meritokrati

Monarki

Oligarki

Oklokrati

Parlamentarisme

Plutokrati

Presidentsystem

Semipresidentsystem

Teknokrati

Teokrati

Timokrati

Tyranni

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform der få har makten og styrer etter egeninteresser.[1] De få er økonomisk sterke og styrer basert på deres økonomiske interesser. En bredere definisjon kan være at makten ligger hos de mektigste, ut ifra rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en stat har.

Et oligarki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier hvor deres barn blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til aristokrati («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen». I et demokrati blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet – i motsetning til politikerne – ikke er valgt av folket.

Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som konger, biskoper og lignende.

Et vanlig moderne eksempel på et oligarki er når en stat styres av en militærjunta.

Oligarker i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Da Boris Jeltsin overtok makten i Russland lot han en del oligarker kjøpe store deler av statens eiendommer for en slikk og ingenting.[2] Privatiseringspolitikken var ment å gi folket eierandeler i landets industri og ressurser, men ga i stedet en liten del av befolkningen, med lovlige og mindre lovlige midler, muligheten til å eie brorparten av økonomien, noe som også ga stor politisk innflytelse.[3]

Vladimir Putin har etter at han ble valgt til president forsøkt å redusere makten til oligarkene noe.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østerud, Øyvind, red. (2007). Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 189–190. ISBN 978-82-15-01197-4. 
  2. ^ Joseph E Stiglitz, Globalisering som virker, Mundus, 2008
  3. ^ Jørgensen, Jørgen Holten; Hønneland, Geir (2013). Russisk politikk. Bergen: Fagbokforlaget. s. 42. ISBN 978-82-450-0965-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Society.svgDenne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)