Hopp til innhold

Regjeringsrådet/statsrådet i 1814

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Regjeringsrådet/statsrådet i 1814 ble opprettet etter oppløsningen av unionen mellom Danmark og Norge den 14. januar 1814. Det ble oppløst 11. november 1814.

Rådet ble opprettet den 2. mars 1814 i Christiania etter instruks og kunngjøring av den daværende prins (senere konge) Christian Frederik. Det ble dannet etter mønster av det danske geheimestatsrådet av 1784, og hadde bare rådgivende myndighet. Det skulle møtes to ganger i uken, og behandle saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene. Rådets sekretær skulle føre protokoll under møtene, og ha tilsyn med denne.

Regjeringsrådet bestod av fem departementer, etter forbilde av regjeringskollegiene i København:

(Etter 11. november ble departementsinndelingen endret, slik at f.eks. finanssakene kom i 5. departement.)

Grunnloven av 17. mai 1814 fastsatte at regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer. Dette ble stadfestet ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814. Etter dette skiftet også medlemmene tittel fra regjeringsråd til statsråd.

Navn Embete Fra Til
Frederik Gottschalk von Haxthausen Regjeringsråd (*) og sjef for 1. departement (finanssaker)
Førstestatsråd fra 19. mai
2. mars 1814 20. august 1814
Marcus Gjøe Rosenkrantz Regjeringsråd (*) og sjef for Riksbanken i Norge 2. mars 1814 20. august 1814
Førstestatsråd
Interimsregjeringens formann fra 10. oktober
20. august 1814 11. november 1814
Mathias Otto Leth Sommerhielm Regjeringsråd (*) og sjef for 3. departement (justissaker) 2. mars 1814 11. november 1814
Jonas Collett Regjeringsråd (*) og sjef for 2. departement (indre anliggender) 2. mars 1814 11. november 1814
Carsten Tank Regjeringsråd (*) og sjef for 1. departement (finanssaker
(sammen med von Haxthausen)
2. mars 1814 27. juli 1814
Niels Aall Regjeringsråd (*) og sjef for 4. departement (handels- og tollsaker) 2. mars 1814 11. november 1814
Carsten Tank Anker Regjeringsråd (*) og sjef for 5. departement (økonomisk forvaltning)
(tiltrådte ikke da han 28. februar 1814 ble sendt til London i diplomatisk oppdrag)
2. mars 1814 19. mai 1814
Carl Henrik von Holten Regjeringssekretær (*), etatsråd 2. mars 1814 30. september 1814
Poul Christian Holst Konstituert sjef for 1. departement (finanssaker)
(likevel ikke medlem av statsrådet)
20. august 1814 7. oktober 1814
Jørgen Herman Vogt Konstituert sjef for 1. departement (finanssaker)
(likevel ikke medlem av statsrådet)
7. oktober 1814 18. november 1814
Diderik Hegermann Statsråd, sjef for Krigsdepartementet (6. departement) 13. oktober 1814 4. november 1814
Thomas Fasting Kommandørkaptein, statsråd 13. oktober 1814 4. november 1814
Byråsjef Christian Emanuel Fischer Konstituert statssekretær 30. september 1814 11. november 1814

(*) Fra 19. mai ble tittelen «regjeringsråd» endret til «statsråd» og «regjeringssekretær» til «statssekretær».

Ved opprettelsen var regjeringsrådet utelukket fra følgende samfunnsspørsmål:

  • Kirke- og undervisningspolitikk
  • Forsyningspolitikk
  • Forsvarspolitikk
  • Utenrikspolitikk

På disse områdene styrte regenten gjennom egne kommisjoner og komitéer:

  • Komitéen for opplysningsvesenet, skolevesenet og geistlige embeter ble nedsatt 2. mars 1814, og bestod av biskop Frederik Julius Bech og professorene Georg Sverdrup og Niels Treschow. Den 4. juni 1814 ble statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz nytt medlem og formann. Komitéen ble opphevet ved resolusjon av 2. mars 1815, og dens saker ble overført til Departementet for kirkesakene og undervisningsvesenet, opprettet 30. november 1814.
  • Overprovideringskommisjonen ble opprettet 4. mars 1814, for å sørge for kornforsyningen. Kommisjonen ble opphevet ved statsrådsbeslutning 1. september 1814.
  • Kommissariatskollegiet og Kommissariatskommisjonen ivaretok forsvarspolitikken. Kollegiet ble ledet av regjeringsråd von Haxthausen. Ved regentens befaling av 12. april 1814 ble det opprettet et eget sjøkrigskommissariat. Ordningen ble opphevet 30. november 1814, og sakene ble overført til Departementet for krigsadministrasjonen (6. departement).

Grunnloven fastsatte altså at regjeringsrådet skulle betegnes som statsråd. Kongen skulle selv føre forsete ved statsrådets møter. Ved hans fravær skulle eldste statsråd lede møtene. Statsrådets sekretær fikk fra nå benevnelsen «statssekretær».

I juni 1814 ble det bestemt at en av statsrådene skulle tiltre Komitéen for undervisnings- og kirkesaker, og foredra dens innstillinger i statsråd.

Etter at Grunnloven var vedtatt, ønsket kong Christian Frederik å utnevne general Carl von Schmettow, kommandant i Trondhjem, til utenriksminister. Da denne ikke ønsket å påta seg oppgaven, gjorde ikke kongen ytterligere forsøk på opprette et norsk utenriksministerembete. Ansvaret for utenrikspolitikken var derfor plassert hos kongen da unionen med Sverige ble inngått samme høst.

Da statsrådet i løpet av sommeren 1814 fikk forslagsrett, ble Grunnlovens adgang til å tilkalle utenforstående til statsrådets møter benyttet flere ganger. Første gang var 6. juli 1814, da statsrådet behandlet Preussens, Russlands, Storbritannias og Østerrikes ultimatum vedrørende unionen med Sverige. Foruten statsrådets faste medlemmer, møtte godseier Peder Anker, oberst Diderik Hegermann, kommandør Jens Schow Fabricius og professor Georg Sverdrup – alle medlemmer av Riksforsamlingens presidentskap. Til et par av statsrådsmøtene etter dette, ble sekretæren i Riksforsamlingens konstitusjonskomité, Christian Adolph Diriks, innkalt. I statsråd i Moss den 13. august, det siste hvor kong Christian Frederik møtte, var følgende innkalt utenfra: Christian Adolph Diriks, Georg Sverdrup, sorenskriver Christian Magnus Falsen og sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie.

Etter at Stortinget 4. november 1814 hadde akseptert unionen med Sverige, og Grunnloven var blitt revidert deretter, ble grev Hans Henrik von Essen utnevnt til stattholder den 11. november 1814 av den svenske visekongen i Norge, kronprins Karl Johan. Essen hadde siden Kiel-freden 14. januar 1814 formelt vært svensk generalguvernør i Norge. De sittende statsrådene ble samtidig stadfestet i sine embeter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]