Hopp til innhold

Lars Larsen Forsæth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Larsen Forsæth
Lars Larsen Forsæth malt av P. Meidell i 1860. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.Fra DigitaltMuseum
Født1759[1][2][3]Rediger på Wikidata
Klæbu
Død12. feb. 1839[4]Rediger på Wikidata
Klæbu
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenPaul Larsen Forsæth
NasjonalitetNorge
GravlagtKlæbu kirkegård[5]

Lars Larssen Forsæth (døpt 9. desember 1759, død 12. februar 1839) var gardbruker, klokker og eidsvollsmann fra Klæbu.

Forsæth var gardbruker på farsgarden Forset i hjembygda Klæbu. Fra 1812 var han i tillegg klokker i Klæbu. Også med i forlikskommisjonen. Han stod for bygginga av Klæbu kirke, og bygde også ei demning i Nidelva.

I 1814 var Forsæth utsending fra Søndre Trondhjems amt til riksforsamlingenEidsvoll. Der sluttet han seg til selvstendighetspartiet. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalgte kongen, Christian Frederik.

Forsæth ble tildelt både Dannebrogordenen og senere borgerdådsmedaljen. Han døde på Forset-garden i 1839. Han var bror av Paul Larsen Forsæth.

Forsæth var dyktig snekker og byggmester. Han ledet byggingen av Klæbu kirke i 1788-1790. Hans bolig i 1814 var klokkergården Forset i Klæbu. Våningshuset brant ned i 1945[6].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 256[Hentet fra Wikidata]
  2. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Larsen_Forsæth[Hentet fra Wikidata]
  3. KulturNav, oppført som Lars Larsen Forset, KulturNav-ID 06dc5aae-772b-4734-8450-9f8ed2a19916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 257[Hentet fra Wikidata]
  5. Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 0c70e08c-9bfc-4537-ac9d-c0eeb536d319[Hentet fra Wikidata]
    • Svein Henrik Pedersen: Lars Larsen Forsæth og gården Forset i Klæbu, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Capplelen Damm 2014 s. 442-443. ISBN 978-82-02-44564-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]