Christian Sommerfelt (amtmann)
Christian Sommerfelt | |||
---|---|---|---|
Født | 6. jan. 1746[1]![]() | ||
Død | 30. mai 1811[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Geograf![]() |
||
Embete | |||
Utdannet ved | Københavns Universitet![]() |
||
Søsken | Ole Hannibal Sommerfeldt![]() |
||
Barn | Søren Christian Sommerfelt![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
Christian Sommerfelt (født 6. januar 1746 på Sukkestad på Toten, død 30. mai 1811 på Toten) var en norsk embedsmann og topografisk forfatter.[2][3][4]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Christian Sommerfeldt var sønn av sorenskriveren på Toten, David Sommerfeldt og Benedicte Christine Hoff. Alt som ung viste Sommerfeldt intellektuelle evner. Bare tretten år gammel ble han student ved universitetet i København, og 19 år gammel tok han teologisk embedseksamen (1765). Etter dette studerte han historie og geografi i Sorø.
Sommerfeldt var gift to ganger, (1) i 1784 med Karen Magdalene Mandal (1764–1791) og (2) i 1793 med Anne Sophie Hagerup (1775–1849), datteren til byfogd Hagerup i Christiania. I det siste ekteskapet fikk han sønnen Søren Christian Sommerfeldt, prest og botaniker.
Yrkesliv[rediger | rediger kilde]
I 1776 ble Sommerfeldt ansatt i økonomi- og kommercekollegiets norske kontor. I 1779 ble han kammerråd og ble ansatt som renteskriver i Rentekammeret. Den 27. april 1781 ble han amtmann i Kristians amt, som da ble opprettet ved at det store Oplandenes Amt ble delt i to, Kristians amt og Hedemarkens amt. I sin embedsperiode bodde på han på Sukkestad på Toten, den gård hvor han var født og som han selv eide.
Sommerfeldt var også en produktiv forfatter, og skrev bl. a. i 1776 Geographie – en lærebok i geografi som ble brukt i skolen i årevis. I 1790 utga han Efterretninger angaaende Christians amt, som var en del av opplysningstidens topografiske litteratur.
I 1955 ble det reist en minnestøtte over ham på Toten.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 293[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Christian Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon
- ^ Dansk Biografisk Lexikon
- ^ Totens bygdebok II, s. 152-157