Halvor Hoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvor Hoel
Født4. februar 1766[1][2][3]Rediger på Wikidata
RingsakerRediger på Wikidata
Død5. mars 1852[1][2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
RingsakerRediger på Wikidata
Søsken Jacob HoelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bonde, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Halvor Nielsen Hoel (født 4. februar 1766 i Ringsaker i Hedmark, død 5. mars 1852) var en norsk bondefører.

Han overtok gården Hoel i Nes 1815, ble en dyktig gårdbruker, og vant landhusholdningsselskapets gullmedalje. I sin hjembygd lå han i strid med øvrigheten og ble tiltalt for å ha medvirket til kirkeran og mord. 1814 arbeidet han for å velges til Riksforsamlingen og forfattet et grunnlovsforslag. Han ble valgt til stortingsmann 1815, men valget ble forkastet på grunn av den tidligere tiltalen. Senere medvirket han til bondereisningen 1818. Han ble tiltalt og dømt til festningsarbeid 1826, men benådet av kong Carl Johan.

I Tryggve Andersens historiske roman I Canselliraadens Dage (1897), som dels bygger på folkelige overleveringer, dels på arkivalier, skjuler Hoel seg bak personen Hans Dahlbye.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Halvor Hoel, biography/Halvor-Nielsen-Hoel
  2. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 384
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Halvor Nilsen Hoel, Halvor_Hoel

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]