Lars Andreas Oftedahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Andreas Oftedahl
Lars Andreas Oftedahl.jpg
Født19. mai 1781[1]
København
Død17. mars 1843[1] (61 år)
Beskjeftigelse Prest, politiker
Nasjonalitet Norge

Lars Andreas Oftedahl også Lauritz Andreas Oftedahl (født 19. mai 1781 i København, død 17. mars 1843Fiskum i Eiker) var en norsk prest som var medlem av RiksforsamlingenEidsvoll.[2][3]

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I Nyborg gikk han 1790 på Latinskole.[4] Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved Kristiansand katedralskole tok examen artium i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble cand.theol. i 1801 i København. Han fikk beste karakter.[trenger referanse]

Fast jobb[rediger | rediger kilde]

Lars var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).

Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.[trenger referanse]

Han tilhørte Unionspartiet, nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om Eidsvollsgarantien, hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med Christen Mølbach. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl (Carl Adolph Dahl), men aldri Oftedahl".

I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere Vasaordenen.

Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Eyvind Næss: Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814