Hans Leierdahl Nansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Leierdahl Nansen
Født17. september 1764[1]
Kyrkjebø
Død15. mai 1821[1] (56 år)
Christiania
Beskjeftigelse Politiker, sorenskriver
Nasjonalitet Norge
Medlem av Stortinget i 1814

Hans Leierdahl Nansen (født 17. september 1764, død 15. mai 1821) var sorenskriver og stortingsmann. Nansen var født i Kyrkjebø i Sogn og Fjordane, men tilbrakte det meste av oppveksten i Danmark. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til fødelandet i 1809 da han overtok sorenskriverstillingen i Gauldal.

Han var representant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Stavanger amt. Nansen var også valgt inn på Stortinget i 1815–1817 og 1821–1823, begge ganger fra Stavanger amt. I 1815-16 var Hans Nansen en sentral aktør i den nasjonalsinnede opposisjonen som fremdeles markerte en viss motstand mot unionen med Sverige. Blant annet var Nansen en sterkt motstander av at kongen i Stockholm utdelte svenske medaljer til nordmenn. Han ønsket en egen norsk ordensmedalje.

Nansen var farfar til Fridtjof Nansen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Hans Leierdahl Nansen, Hans_Nansen

Kilder[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.