Daniel Frederik Petersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Johan Daniel Frederik Petersen (født 21. desember 1757, død 24. september 1816[1]) var en norsk offiser og eidsvollsmann.

Petersen ble født i Christiania, der faren var zahlkasserer. Han ble offiser i 1783, og var deretter i tjeneste for Preussen. Deretter gikk han i tjeneste for Danmark-Norge, ble premierløytnant i det slesvigske infanteriregiment i 1783. Han steg i gradene til kaptein ved det norske jegerkorps i 1788, og ble major i 2. akershusiske infanteriregiment i 1801. I 1807 ble han utnevnt til oberstløytnant. Han ble oberst og kommandant for Søndenfjeldske gevorbne regiment, sjef i 1810, med standplass i Frederikshald. Under krigen med Sverige sommeren 1814 deltok han som generalmajor og visekommandant i forsvaret av Fredriksten festning. Samme år tok han avskjed fra tjenesten. I 1814 bodde han sannsynligvis på festningen. Hans faste bopel var imidlertid Nedre Vollgate 20 i Christiania.[2]

Petersen var våren 1814 valgt fra Søndenfjeldske infanteriregiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[3] Han var medlem av konstitusjonskomiteen og hørte til selvstendighetspartiet.[4]

Han døde i Christiania i 1816.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 688
  2. ^ Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014.
  3. ^ Biografisk informasjon om Daniel Frederik Petersen NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  4. ^ Johan Daniel Frederik Petersen fra Eidsvoll 1814

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814