Thomas Konow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Konow
Thomas Konow av Knud Bergslien, Eidsvoll 1814, EM.01511 - Crop.jpg
Thomas Konow
Født10. oktober 1796[1]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død10. oktober 1881[2]Rediger på Wikidata (85 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Søsken Wollert Konow, August KonowRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, Dannebrogordenen, SverdordenenRediger på Wikidata

Skisse av Thomas Konows begravelse fra Trefoldighetskirken tegnet på stedet av Albert von Hanno.

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania[3]) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.

Han var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.[4] Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen.[5] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5] Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.

Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.[3]

Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner.[4] Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.[4]

Konow var den lengst levende eidsvollsmann.[6] Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.[4]

Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning[7],og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gro Stalsberg: Thomas Konow - sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen " Lolland", i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 257-260. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 499
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 500
  3. ^ a b Thomas Konow fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  4. ^ a b c d e f Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon
  5. ^ a b Thomas Konow fra Eidsvoll 1814
  6. ^ Skilling-Magazin, nr. 5, 1879
  7. ^ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (norsk) (Weekend utg.): 20. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]