Thomas Konow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Konow
Thomas Konow av Knud Bergslien, Eidsvoll 1814, EM.01511 - Crop.jpg
Thomas Konow
Født10. oktober 1796[1]
Bergen
Død10. oktober 1881[2] (85 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Søsken Wollert Konow, August Konow
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden, Dannebrogordenen, Sverdordenen

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania[3]) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.

Han var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.[4] Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen.[5] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5] Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.

Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.[3]

Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner.[4] Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.[4]

Konow var den lengst levende eidsvollsmann.[6] Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.[4]

Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning[7],og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gro Stalsberg: Thomas Konow - sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen " Lolland", i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 257-260. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 499
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 500
  3. ^ a b Thomas Konow fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  4. ^ a b c d e f Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon
  5. ^ a b Thomas Konow fra Eidsvoll 1814
  6. ^ Skilling-Magazin, nr. 5, 1879
  7. ^ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (norsk) (Weekend utg.): 20.