Frederik Motzfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik Motzfeldt
Portrett av Frederik Motzfeldt OB.00403.jpg
Frederik Motzfeldt med Dannebrogordenen, tegnet av Christian Olsen. Tilhører Oslo Museum
Født2. november 1779[1]Rediger på Wikidata
Skaun[2]Rediger på Wikidata
Død2. januar 1848[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, politikerRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (18301832), medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll (18141814), vararepresentant til Stortinget (18271829)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Frederik Motzfeldt (født 2. november 1779, død 2. januar 1848[4]) var en norsk politiker og dommer. Han representerte Molde by på riksforsamlingenEidsvoll i 1814.[5] Motzfeldt var byfogd i Molde og sorenskriver i Romsdal fra 1806 til 1814.

Riksforsamlingen og karriere[rediger | rediger kilde]

Motzfeldt tilhørte selvstendighetspartiet.[6], der han var relativ anonym. Han tok ordet sannsynlig bare én gang i plenum. Motzfeldt foreslo at kongen, ikke regjeringen, skulle få myndighet til å bruke makt mot borgerne, noe som ikke fikk tilslutning. Han var fetter av eidsvollsmannen Peter Motzfeldt.

Gravminne på Vår Frelsers gravlund, Oslo

Motzfeldt ble høsten 1814 utnevnt til dommer i Høyesterett, den yngste noensinne.[6] Motzfeldt var 1. suppleant fra Kristiansund og Molde til Stortinget i 1827 og 2. representant fra Christiania til Stortinget i 1830.[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Frederik ble født i Børsaskogn.[4] Han giftet seg 5. desember 1806 i Molde kirke med Anna Cecilie Jervell (1780–1848),[7][8] av en familie også kalt Gørvell som innvandret dit fra Uleåborg, Finland. Området Cecilienfryd i Molde har navn etter Motzfeldts kone.[9] De hadde barna Jakob (1807), Josefine (1809), Ida (1810), Valborg (1811), Fredrikke (1813), Jakobine (1816), Fredrik (1819) og Ovidia (1820).[10][7]

Paret tok seg også av niesen Barbara Henrikke Wind da foreldrene omkom på sjøen. Barbara Wind ble senere mor til Ludvig Daae (1829–93).[11]

Motzfeldts bolig i 1814 var den gamle amtmannsgården i Hovedgata (Storgata), som han kjøpte i 1809. Huset gikk med under bombingen av Molde våren 1940. Byfogd Motzfeldts gate er oppkalt etter ham.

Motzfeldt er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[12] Dattera Ida Sophie Cathrine ble gift med Karenus Fabricius (sønn av Jens Schow Fabricius). Ida og Karenus var Cora Sandels besteforeldre. Familiene Motzfeldt og Fabricius har felles gravsted på Vår Frelsers gravlund.[8][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 608
  2. ^ runeberg.org
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 30. juli 2019
  4. ^ a b Frederik Motzfeldt fra Dansk biografisk leksikon
  5. ^ a b Biografisk informasjon om Frederik Motzfeldt NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  6. ^ a b Frederik Motzfeldt fra Eidsvoll 1814
  7. ^ a b «Hattrems genealogisider: Fredrik Motzfeldt». kjellovehattrem.com. Besøkt 1. februar 2021. 
  8. ^ a b Holst, Ola (1995). Cora Sandels slekt. [Vettre]: [O. Holst]. 
  9. ^ «1814-2014 Møre og Romsdal | Eidsvollsmannen Fredrik Motzfeldt frå Molde by». 1814mrfylke.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 13. november 2015. 
  10. ^ Bjønnes, Anders (2014). Eidsvollsmennene: hvem var de?. Oslo: Slektshistorisk Forlag as, © Norsk Slektshistorisk Forening. s. 142. ISBN 9788299842822. 
  11. ^ Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  12. ^ Gravferdsetaten Oslo kommune Om Frederik Motzfeldt på side 80
  13. ^ Bergwitz, Joh. K. (1914). Vore Eidsvollsmænds Efterkommere: gjennem alle Linjer i 100 Aar. Kristiania: i Hovedkommission hos L. E. Tvedtes Forlag. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Silje Svinsaas Holiløkk: Frederik Motzfeldt og amtgarden i Molde, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 426-428. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene: hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]