Johan Collett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Collett
Carl Frederik Vogt - Portrett av Johan Collett - 1815-1820 - Oslo Museum - OB.00816.jpg
Johan Collett malt av Jacob Munch
Født22. mars 1775[1]Rediger på Wikidata
RønnebæksholmRediger på Wikidata
Død19. juni 1827[2]Rediger på Wikidata (52 år)
Christiania[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Søsken Jonas Collett, Peter Collett - dansk politisk forfatterRediger på Wikidata
Barn Peter Jonas Collett, Holger Collett, Johan Christian CollettRediger på Wikidata
Parti SelvstendighetspartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[4]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Vasaordenen (1815)[3], ridder av Nordstjerneordenen (1818)[3]Rediger på Wikidata

Johan Collett (født 22. mars 1775, død 19. juni 1827[5]) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han representerte Buskerud amtriksforsamlingen i 1814. Som amtmann var det han selv som var ansvarlig for gjennomføringen av valget i amtet. På Eidsvoll var han en av de fremste talsmennene for selvstendighetspartiet. Collett var sekretær i den viktige finanskomiteen, og han førte i pennen innstillingen som ledet frem til den store debatt om Eidsvollsgarantien 13. mai. Han satt senere på Stortinget i flere perioder.

Collett var født på herregården Rønnebæksholm ved Næstved i Danmark som sønn av kammerråd Johan Collett (1734–1806) og hans ektefelle Else Elisabeth f. Jensen. Familien var av norsk avstamning.[5] Senere flyttet familien og han vokste opp i København. Kun 18 år gammel ble han cand.jur. og startet sin karriere i embedsverket.

I 1802 ble han utnevnt til fogd i Buskerud og flyttet til Norge. I 1814 ble han først konstituert amtmann i Buskerud, senere overtok han embedet og hadde det til sin død.[5] Hans bolig fra 1808 er storgården Søndre Huseby i Lier.

Collett var bror av Jonas Collett og far til Peter Jonas Collett. Gjennom sistnevntes ekteskap var han også svigerfaren til Camilla Collett.

Collett mottok Vasaordenen i 1815 og i anledning Karl III Johans tronbestigelse i 1818 ble han ridder av Nordstjerneordenen.[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Einar Sørensen: Johan Collett og Søndre Huseby i Lier, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 205-207. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 175[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 176[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ data.eidsvollsmenn.no, besøkt 30. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Johan Collett fra Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]