Hopp til innhold

Christopher Christian Weidemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Christian Weidemann
Født14. apr. 1779[1][2]Rediger på Wikidata
Død27. aug. 1858[2]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseDommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenLauritz Weidemann
David Sommerfelt Weidemann
NasjonalitetNorge

Christopher Christian Weidemann (født 14. april 1779 på Mellom-Rustad på Toten, død 27. august 1858BillerudØstre Toten) var en norsk politiker og embetsmann.

Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i Christiania, men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre.

Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten.

Han var stortingsrepresentant 1824-26. Weidemann var også president i Odelstinget.

Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også Peder Balke til å male salen i 1833/34.

Han var sønn av Lars Weidemann, og en av hans brødre var Lauritz Weidemann. Christopher Christian Weidemann var gift med Marie Magdalene Christiane Jacobine Lycke, født i Christianshavn i Danmark 3. august 1784 og død på Billerud 8. mars 1867.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 319[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 943[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Midthaug, Leif: «Christopher Christian Weidemann». Biografi i Totens bygdebok II, s. 354-355, Oslo 1953.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]