Hieronymus Heyerdahl (1773–1847)
| Hieronymus Heyerdahl | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Hieronymus Heyerdahl med Nordstjerneordenen og Dannebrogordenen på brystet. Maleri av Christian Olsen, malt etter en miniatyr. | |||
| Født | 31. aug. 1773[1] Aremark | ||
| Død | 6. mars 1847[2] (73 år) Gran | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker, geolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Sophie Fredrikke Johansdatter Schwabe (1799–)[3] | ||
| Far | Halvor Christiansen Heyerdahl[4] | ||
| Mor | Martha Dorothea Hieronimusdatter von Bassøe | ||
| Barn | Fredrikke Dorothea Hieronymusdatter Heyerdahl[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1811) Ridder av Dannebrogordenen Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Hieronymus Heyerdahl (1771–1847) var en norsk prest, lærer og eidsvollsmann.[5][6][7]
Han var født på Fange i Aremark som sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748–1819) i hans første ekteskap med Marthe Bassøe (1751–1775). Hieronymus ble gift 1. mars 1799 med Frederikke Sophie Schwabe (1777–1859), datter av lagmann Johan Fredrik Schwabe. De var foreldre til sogneprest Hieronymus Heyerdahl og til fogd Niels Treschow Heyerdahl.
- Se ellers Heyerdahl for mer om farsslekten og etterkommerne.
Etter fullført Kristiania skole (Kristiania katedralskole) i 1788 og examen artium 1790 tok han teologisk embetseksamen 1794 og ble i 1795 personellkapellan i Ringsaker. Fra 1798 var han tredjeprest i Kongsberg der han også studerte mineralogi under Jens Esmark (1763–1839) på Bergseminaret. Fra 1800 var han residerende kapellan på Toten der han fra 1804 var ulønnet bestyrer for et skolelærerseminar. I 1811 mottok han St. Olavs Orden, ridderkorset av Dannebrogordenen og ble innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Fra 1812 var han sogneprest i Stjørdal. I 1814 var han 2. representant for Nordre Throndhjems Amt i Riksforsamlingen, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet. I 1825 ble han geistlig medlem av Nordstjerneordenen. Etter uår og mistrivsel i Stjørdal der han også studerte botanikk, flyttet Heyerdahl tilbake til Østlandet. Han ble i 1835 sogneprest i Gran, hvor han arbeidet til sin død i 1847.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Heyerdahl, Hieronimus (1811). Bidrag til en mineralogisk-geognostisk Beskrivelse over Ringsagers og Totens Præstegjelde i Aggershuus Stift: et Forsøg. Christiania: Det Kongelige Selskab for Norges Vel.
- Heyerdahl, Hieronimus (1928) [1818]. Stjørdal prestegjeld: en beskrivelse. Særtrykk utgitt av Stjørdalingen i 1928, etter opprinnelig utgivelse i Budstikken i 1818.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 375[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 376[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hieronymus_Heyerdahl_-_1773–1847[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hieronymus Heyerdahl fra Norsk biografisk leksikon
- ^ Hieronymus Heyerdahl fra Dansk biografisk leksikon
- ^ Anders Heyerdahl (1890). Genealogiske optegnelser om slægtlinierne "Heyerdahl", samlet og ordnet i slægtregisterform. Lillestrøm.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hieronymus Heyerdahl (1773–1847) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Hieronymus Heyerdahl i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør