Lærdalsferden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En kopi av vengebåten som ble brukt ved Lærdalsferden i 1814

Lærdalsferden var reisen de fem delegatene fra Bergen foretok fra Lærdal og videre til Eidsvoll i 1814.

25. mars 1814 reiste fem delegater til Riksforsamlingen på Eidsvoll fra fløttmannsbryggen i Dreggen i Bergen i vengebåten kjent som «Eidsvollsbåten». Båtturen på 120 nautiske mil var første etappe av reisen fra Bergen til Eidsvoll og tok 4 dager.

Med i båten var fire folkevalgte delegater fra Søndre Bergenhus amt og en delegat som representerte Artillerie-Corpset,[1]Wilhelm Frimann Koren Christie, sorenskriver i Nordhordland, Jens Rolfsen, skipsfører og kjøpmann, Jonas Rein, sogneprest i Nykirken i Bergen, Fredrik Meltzer, kjøpmann og Peter Motzfeldt som var visekommandant på Bergenhus og valgt fra Artillerikorpset.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 reiste en gruppe fra Bergen Kystlag samme rute som delegatene med følge i 1814.[2] [3][4]

Båten[rediger | rediger kilde]

Vengebåten som fraktet Eidsvollsmennene til Lærdal ble bygget på Svanøy rundt 1780 og kom til Damsgaard Hovedgaard ca. 1800. Båten ble brukt til å frakte embedsmenn som fogder og biskoper. Rundt år 1900 ble den gitt i gave til Bergen museum. I mai 1940 brant båten i en eksplosjon ved Marineholmen.

En replika ble laget etter tegninger og mål i 1992/3 og fikk navnet «Enigheden» da den ble sjøsatt. Bergen kystlag står for vedlikehold av båten.[5]

Dagbok fra turen[rediger | rediger kilde]

Fredrik Meltzer skrev dagbok i 1814, og her er det han skrev de fire dagene det tok å komme seg med båt fra Bergen til Lærdal:

25. mars[rediger | rediger kilde]

Opp klokken 5. kl 9 kom de som skulle reise, og med dem et snes andre personer for å ta avskjed med oss. Drakk vin etc. til kl 1145 Satte ut fra fløttmannsbryggen i Dreggen i Hoffagent Jansons store vengebåt med 2 tjenere, 10 rorskarler og en styresmann. Vi var 5 reisende: Motzfeldt, Christie, Rein, Rolfsen – representanter for Bergen by til riksforsamlingen Eidsvoll. Dertil kommer jeg som skal til bank og pengekomiteen. Vi har også to bagasjebåter med tøyet – en med 4 og en med 5 mann.
Kom til Alverstrømmen, 2 mil fra byen kl 3. Drakk te. Spaserte så til Remme til fru Kahrs, spiste aftens og gikk til sengs kl 10.30.[6]

26. mars[rediger | rediger kilde]

Opp kl 3.30, spiste frokost og reiste på samme måte som vi kom kl 5.30. Passerte Kiilstrømmen kl 9.45 og kom til Skjærjehavn kl 12.50. Dårlig sted. Drakk der av egen kaffe og spiste av egen niste.
Kom til Sygnefest kl 5.00. Også her var det dårlig losji. Vi spiste av eget medbrakt, laget punch og hadde det muntert. Om natten sov vi alle på gulvet på en flatseng av halm, med stolseter som hodeputer og med reisekavaiene våre til overdyner. Gikk fornøyd til sengs kl 10 og sov ganske godt.[6]

27. mars[rediger | rediger kilde]

Opp kl 4 – frokost kl 6. om aftenen 7.30 kom vi til Kvamsøy. Husene og bryggen på stedet er i dårlig stand. Her levde vi dog rett fornøyelig. På båten hadde vi spist middag på et løst bord som lå over knærne våre, drakk Madeira og lo hjertelig mange ganger av Motzfeldt, Christie og Reins borgere, kjeldermenn, anekdoter og satirer, bonmots, ordspill, calembourgs osv. hvorav den ene avløste den andre. På Kvamsøy slo senere Gerhard Schnelles sønn Claus seg ned som landhandler og gjestgiver.[6]

28. mars[rediger | rediger kilde]

Opp kl 4.30. Kom til Frønningen kl 11.45 fikk kaffe og leste Christiania bladene og ”Tiden”. Lærdalsøren kl 5. Fattigdom og skitten, de mange små, halvnakne børn og en mengde løs- griser og hunder som fantes alle steder, overrasket oss meget, så vi bare ønsket å komme derfra hurtigst mulig.[6]

29. mars[rediger | rediger kilde]

Opp kl 6 og reiste kl 8.15 til hest. God vei, godt vær og god hest. Vi var inne på Lærdals prestegård hos prestekonen, madam Boyesen. Fikk godt sogneøl hos den smukke kone. Kom til Borge og ble der om natten. På Kvamsøy delte jeg seng med Christie![6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]