Helge Ellingsen Waagaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helge Ellingsen Waagaard
Født 1781
på Vågård i Norderhov
Død 1817 (alder 35–36)
på Vågård i Norderhov
Yrke Soldat
Nasjonalitet Norge
Representant ved RiksforsamlingenEidsvoll
1814
Valgkrets Nordenfjeldske infanteriregiment

Minnebauta på Norderhov kirkegård

Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant ved RiksforsamlingenEidsvoll våren 1814.[1][2][3]

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som "Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen". Han tok i alle fall ordet fire ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Waagaard deltok i det korte felttoget i Østfold sommeren 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817.

Hovedhuset fra Vågård ble i 1913 flyttet til Stabekk i Bærum, hvor det fortsatt står som en praktfull bolig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Einar Sørensen: Helge Ellingsen Waagaard og gården Vågård på Ringerike, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 224-225. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Referanser[rediger | rediger kilde]