Helge Ellingsen Waagaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helge Ellingsen Waagaard
Født27. januar 1781
Norderhov
Død1817
Beskjeftigelse Soldat
Nasjonalitet Norge
Representant ved RiksforsamlingenEidsvoll
1814
ValgkretsNordenfjeldske infanteriregiment

Minnebauta på Norderhov kirkegård

Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant ved RiksforsamlingenEidsvoll våren 1814.[1][2][3]

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som "Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen". Han tok i alle fall ordet fire ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Waagaard deltok i det korte felttoget i Østfold sommeren 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817.

Hovedhuset fra Vågård ble i 1913 flyttet til Stabekk i Bærum, hvor det fortsatt står som en praktfull bolig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Einar Sørensen: Helge Ellingsen Waagaard og gården Vågård på Ringerike, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 224-225. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Referanser[rediger | rediger kilde]