Claus Bendeke
| Claus Bendeke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1763[1][2] Vang | ||
| Død | 29. mai 1828[2] (64 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Amtmann | ||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Inspektør for Sydgrønland | |||
| 1795–1797 | |||
| Forgjenger | Andreas Molbech Lund | ||
| Etterfølger | Niels Rosing Bull | ||
| Inspektør for Nordgrønland | |||
| 1797–1803 | |||
| Forgjenger | Børge Johan Schultz | ||
| Etterfølger | Peter Hanning Motzfeldt | ||
| Hedmarks amtmann | |||
| 1804–1816 | |||
| Forgjenger | Emanuel de Thygeson | ||
| Etterfølger | Lauritz Weidemann | ||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Hedemarkens amt | ||
Claus Bendeke (1763–1828) var en norsk Eidsvollsmann, jurist og embetsmann. Han var amtmann i Hedmark 1804–1816 og dommer i Kristiansand fra 1816 til sin tidlige død i 1828.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sorenskriver og kanselliråd Andreas Bendeke og Amalia Margrethe Rosenkrantz, født Lerche.[3] Han ble født mens faren var sorenskriver i Vang i Hedmark.[4] Bendeke giftet seg i 1807 med Magdalene Cathrine Pihl (1787–1843), datter av presten og opplysningsmannen Abraham Pihl.[5] Han tok artium i Helsingør i 1783, og ble cand.jur. i 1788.[6]
Han oppholdt seg på Grønland fra 1795 til 1801, og hadde embete der fram til 1803.[7] Som Danmarks inspektør for Nord-Grønland var han den som innførte bruken av penger på Grønland. Fra 1801 lagde han «kredittsedler» som avregning til hvalfangerne. Sedlene var enkelt lagd, Benkdeke produserte dem selv av spillkort.[8]
Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804–1816. I 1814 var han medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll,[9] hvor han knyttet seg til Selvstendighetspartiet. Under Riksforsamlingen var han ikke spesielt aktiv, unntatt i spørsmålet om stemmerettsreglene. Han formulerte de prinsippene som frem til 1884 lå til grunn for stemmerett.[10] Han var varamann til Stortinget i perioden 1815–17.[5]
14. september 1816 ble han utnevnt til dommer i Kristiansands stiftsoverrett, og ble justitiarius, rettens leder, der i 1823.[11][5] I Kristiansand bodde han i Gyldenløves gate 6.[12]
Bendekes hjem i 1814 var storgården Kjonerud i Stange. Hovedbygningen brant ned i 1905.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 128[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 65[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bendeke, Claus». Dansk biografisk leksikon. 1887–1905. Besøkt 16.03.2008.
- ^ Minner ifrå Vang. Historielaget. 2014. s. 110-115.
- ^ a b c Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 65, digital utgave
- ^ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Riksarkivaren. s. 128. ISBN 8254800650.
- ^ Ostermann, H. (1940). Nordmænd paa Grønland 1721-1814. Gyldendal. s. 137-141.
- ^ Peter Flensborg (1979). «Grønlandske pengesedler og deres forløbere». Peter Flensborg - Mønter og Medaljer. Arkivert fra originalen 22. juni 2007. Besøkt 15.03.2008.
- ^ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
- ^ Claus Bendeke; eidsvoll1814.no
- ^ Biografisk informasjon om Claus Bendeke , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- ^ Leewy, Karl (1980). Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Bind 6. Christianssands sparebank, Historiefondet. s. 13.
- ^ Jørn Holme, red. (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-44564-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Claus Bendeke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Claus Bendeke hos Norsk senter for forskningsdata