Selvstendighetseden 1814

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Selvstendighetseden var en ed alle menigheter i Norge skulle avlegge våren 1814, for deretter å velge valgmenn fra prestegjeldene til amtets valgkollegium. Bakgrunnen for eden var at regenten, prins Christian Frederik, den 19. februar 1814 sendte et åpent brev til landets biskoper. Brevet ble sendt etter Stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814. Han ba om at alle menigheter måtte samles for å få vite at Frederik VI hadde avstått Norge til Sverige, at prinsen hadde overtatt styret av landet og at folket måtte støtte opp om regenten for å sikre selvstendighet.

Valgmøtene skulle arrangeres som en ekstraordinær bededag. De første valgmøtene ble holdt den 25. februar, og de påfølgende ble holdt i februar, mars og april 1814. I Nordland og Finnmark ble det også holdt møter og edsavleggelser, men der var man ikke klare før i mai/juni, etter at RiksforsamlingenEidsvoll hadde vedtatt Grunnloven. Under valgmøtene skulle presten holde en innledningstale, og menigheten skulle sverge eden. Presten skulle oppfordre til edsavleggelse med ordene:

Sitat Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland? Sitat

På dette skulle menigheten svare:

Sitat Det sværge Vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord! Sitat

Avleggelsen av eden skulle bekreftes i adressen til regenten, der man også opplyste om hvem som var valgt som representanter fra prestegjeldet til amtets valgkollegium [1]. En kan i mange av adressene se at eden og prestens tale har oppildna menigheten, da det ofte legges til ytterligere forsikringer om at man virkelig mener at man er villige til å sette livet inn for å forsvare Norges selvstendighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Selvstendighetseden på Eidsvoll1814

  1. ^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1.