Even Thorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Even Thorsen
Even Thorsen, malt av Christian Olsen, Eidsvoll 1814, EM.01512 (cropped).jpg
Født26. aug. 1778[1]Rediger på Wikidata
Austre MolandRediger på Wikidata
Død24. mars 1867[1]Rediger på Wikidata (88 år)
Beskjeftigelse Bonde, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll (1814–1814) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Even Thorsen (født 26. august 1778 i Austre Moland, død 24. mars 1867) var en norsk bonde og matros, men er også kjent for å være en av representantene på Eidsvoll under grunnlovsskrivningen i 1814.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på småbruket Bjornes i Østre Moland ved Arendal, i fattige kår. Tidlig i livet drog han også til sjøs, da som matros. Under Napoleonskrigen seilte han i saltfart på Spania. Sommeren 1807 ble skuten oppbrakt i Den engelske kanal og mannskapet ført til Plymouth. Thorsen tilbrakte tre år som krigsfange om bord i fangeskipet «Bahama» og lærte da å snakke engelsk. Etter hjemkomsten i 1810 var han i orlogstjeneste frem til grunnlovsskrivningen våren 1814, da han var utskrevet matros på orlogsbriggen «Kiel». Han nøt stor respekt og ble straks valgt som valgmann til marinens valgmannsmøte i Fredriksværn.[2]

I Riksforsamlingen 1814[rediger | rediger kilde]

35 år gammel ble Even Thorsen valgt inn i Riksforsamlingen, hvor han representerte Søe-Deffensionen (Sjødefensjonen); i tillegg hadde Thorsen sympati for Selvstendighetspartiet. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikt.

Thorsen hadde fått lite skolegang og var den eneste av eidsvollsmennene som ikke var skrivefør. Derfor måtte han underskrive Grunnloven med ført Pæn, dvs. påholden penn,[3] så hånden hans ble ført mens han holdt på pennen. .

Even Thorsens gravstein ved Flosta kirke.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Etter 1814 fortsatte han i sjøforsvaret. Som voksen bodde han med sin familie på et småbruk på Blekestrand i Flosta. En ryggskade som han pådro seg under orlogstjenesten, plaget ham hele livet og gjorde han etter hvert arbeidsufør. Huset på Blekestrand ble revet rundt år 1900.

Stortinget bevilget ham i 1857 en årlig ærespensjon på 100 spd. Tre år før sin død ble han invitert til Grunnlovens 50-årsjubileum, men han var så skrøpelig at han ikke deltok. I 1867 døde han, 89 år gammel.

I NRK-serien 1814, fra 175-årsjubileet, var Even Thorsen en av hovedpersonene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 888[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stein Ørnhøi: «Even Thorsen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2022 fra [1]
  3. ^ «Even Thorsen», Eidsvoll 1814

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]