Peter Anker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter Anker iført generalsuniform fra Trankebar. Maleri fra 1912 av Harald Brun, kopi etter en eldre original. Tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Peter Anker (født 31. juli 1744Frederikshald, død 17. april 1832 på Øraker ved Christiania) var en norsk embetsmann og guvernør i Dansk India.

Han var sønn av kjøpmann Erik Anker (170985) og Anne Cathrine Tank (172361). Som barn mottok han en omhyggelig oppdragelse, før han ble sendt på en lengre utenlandsreise 176065 sammen med sin bror Carsten, og sine fettere Bernt Anker og Peder Anker. 1773 ble han konsul i Hull, hvor han ivaretok de norske trelasthandlernes interesser og dessuten skaffet opplysninger om de siste tekniske oppfinnelsene, deriblant om dampmaskinen. 1777 ble han generalkonsul i London. Etter freden i Versailles 1783 mottok han en gullmedalje for de tjenester han hadde gjort Danmarks og Norges skipsfart og handel under krigen.

1786 ble han med tittel av oberst utnevnt til guvernør over Trankebar og det dansk-asiatiske Kompagnis tidligere besittelser i Ostindia. Han møttes av mange vanskeligheter straks han ankom kolonien. Han begynte med å opptre med strenghet mot de innfødte, og sluttet en meget fordelaktig avtale med rajaen av Tanjore allerede 1788. Ved denne avtalen utvidet han Trankebars område mot at den dansk-norske staten kom rajaen til hjelp med et større lån. Han hadde ellers mange kamper med misjonærene i kolonien, som ikke ville anerkjenne guvernørens autoritet.

Under engelskmennenes kriger med Tippo Sahib og med Frankrike klarte han å opprettholde nøytraliteten, men i 1801 lot det seg ikke lenger gjøre. Han måtte da utlevere koloniene til England, men allerede 1802 fikk han dem tilbake. Som anerkjennelse for sine fortjenester ble han 1804 ridder av Dannebrog. 1806 måtte han forlate India, både fordi han var trett av livet i koloniene, og fordi helsen hans var sterkt medtatt. 10. juli 1807 fikk han avskjed med pensjon.

I 1808 bosatte han seg på gården Øraker ved Christiania, omgitt av sine litterære og etnografiske samlinger. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og samme år lot Christian Frederik ham foreta en reise i England, hvor han imidlertid ikke fikk utrettet noe. Han døde ugift.

Anker ligger gravlagt ved Konvensjonsgården i Moss.

En vei på Øraker - Guvernørens vei - er oppkalt etter ham.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Dansk biografisk Lexikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Christian Frederik Høyer 
Dansk Indias guvernør
Etterfølger:
 Hans de Brinck-Seidelin