Gunder Anton Jahren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunder Anton Jahren
Gunder Anton Jahren.jpg
Født8. august 1858
Rakkestad
Død20. mai 1933 (74 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Søsken Kristian E. Jahren
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1921), 7. juni-medaljen, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930

Gunder Anton Johannesen Jahren (født 8. august 1858 på Jaren i Rakkestad, død 20. mai 1933 i Oslo) var en norsk gårdbruker og politiker (H), mest kjent som stortingsmann for Smaalenenes amt/Østfold fylke 1895–1900 og 1904–1930, landbruksminister 1920–1921, stortingspresident 1925–1927 og direktør i Norges Hypotekbank.

Familie, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Johannes Gundersen Jahren og hustru Sidsel Johanne Arnesdatter Grimstad på Jaren i Rakkestad.[1] En yngre bror var Kristian E. Jahren, som ble stortingsmann og ordfører i Rakkestad.[2]

Utover folkeskolen fikk han en beskjeden teoretisk utdannelse, men som likevel var god for bondesønner på hans tid; han gikk amtsskolen i flere vintre, jordbruksskole og handelsskole i Kristiania. I 1884 begynte han som kasserer og bokholder for Hans Jacob Hofgaard på trevarefabrikken på Sjåstad i Lier,[1][2] hvor det ble produsert dører, vinduer og lister, så vel som høvlede bord og planker.[3] Senere gikk Jahren til en tilsvarende stilling hos Hofgaards gamle forretningspartner Kristofer Myhre ved Christiania Trævarefabrik,[1][2] hvor det ble produsert rullegardiner og persienner.[4]

I 1888 giftet han seg med Lisa Georgine Hansdatter Bjørneby (Torp), datter av gårdbruker Hans Pedersen Bjørneby og Dorthea Kristine Torp i Degernes. De fikk flere barn. I 1889 kjøpte de gården Brekka med tilliggende eiendommer i Tomter i Hobøl. Han drev gården frem til 1918, men viet allerede fra 30-årsalderen mye av sine krefter til offentlige verv.[1][2]

Politiske og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom hadde Jahren venstresympatier, men kom til å bli høyremann.[5] Han var innvalgt i Hobøl herredsstyre 1891–1910 og ordfører 1894–1898.[2][6] Han var innvalgt på Stortinget fra Smaalenenes amt/Østfold fylke 1895–1900 og 1904–1930; i perioden 1906–1921 med flertallsvalg i enmannskretser som valgordning var han valgt fra Rygge krets.[2]

Han nedla størstedelen av sin innsats i komitéarbeidet i Stortingets landbrukskomité, hvor han satt som formann 1910–1912, 1919–1920 og 1922–1930. Han var lagtingspresident 1909–1920, 1922–1924 og 1925–1930 samt stortingspresident 1925–1927.[2] Han har blitt beskrevet som «lun, overbærende, tøyelig, rolig og smidig i sin fremferd», «alltid rommelig overfor andres meninger og derfor lett å samarbeide med». At Venstre lot ham sitte som lagtingspresident mens de hadde flertall, «var en honnør til hans saklighet og rutinerte politiske dyktighet».[5] Han stod også lenge i spissen for en bondegruppering utenfor partiene på Stortinget. Jahren var landbruksminister i Otto B. Halvorsens første regjering 1920–1921.[2]

Han opparbeidet seg en del økonomisk kunnskap. Han var statsrevisor 1910–1911, og i 1912 utnevnt til «direktør» (styremedlem) i Norges Hypotekbank. Jahren hadde ingen stor ballast som bankmann fra før, men hadde hatt verv i Hobøl sparebank, og tok med seg «den sosiale bondevennlige innstillingen» inn i direksjonen, som ble ledet av Otto Blehr. Jahren satt der frem til sin død.[5]

Han bodde i Oslo de siste årene av sitt liv, og døde der i 1933, 75 år gammel.[2] Han ble begravet på Vestre gravlund.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1921 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Holtsmark, Bernt (1934). «Jahren, Gunder Anton Johannesen». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 585–586. 
  2. ^ a b c d e f g h i Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–45. Bind 1: Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 363–364. 
  3. ^ Bautz, Terje (7. mars 2013). «Sjaastad Trevarefabrikk ble etablert i 1876». Terra Buskerud. Besøkt 8. januar 2019. 
  4. ^ Katalog over den norske industri- og kunstudstilling i Christiania sommeren 1883. Christiania. 1883. s. 27. 
  5. ^ a b c Kaartvedt, Alf og Hartsang, Leif Chr. (1952). Kongeriket Norges Hypotekbank 1852–1952. Oslo: Norges Hypotekbank. s. 314–316. 
  6. ^ Schøning, C. og Igsi, M. (1914). Hobøl herred 1814–1914. Bidrag til en bygdebeskrivelse. Fredrikshald. s. 64–65. 
  7. ^ «Dødsannonse». Aftenposten: 10. 22. mai 1933. 
  8. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 84. 


Forgjenger:
 Ivar Lykke, Otto B. Halvorsen 
Stortingspresident
(1925–1927)
Etterfølger:
 C.J. Hambro