Frederik Heidmann
| Frederik Heidmann | |||
|---|---|---|---|
 Frederik Heidmann på et maleri av Matthias Stoltenberg fra 1851 etter et miniatyrportrett av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll 1814 | |||
| Født | 25. juli 1777 Skogn  | ||
| Død | 18. oktober 1850 (73 år) Stange | ||
| Beskjeftigelse | Offiser og embetsmann | ||
| Mor | Dorothea Mathea Sommerschield |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
||
| Amtmann i Hedemarkens amt | |||
| 1821–1849 | |||
| Forgjenger | Lauritz Weidemann | ||
| Etterfølger | August Christian Manthey | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1818–20, 1821–23 og 1827–29 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827-29) | ||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Throndhjemske Dragoncorps | ||
Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777 på Skogn, død 18. oktober 1850 på Stange i Hedmark[1]) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814.[2]
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Peter Heidmann, major ved 1. Trondhjemske Infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, datter av Johan Georg Ræder.
Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 overtok han amtmannsgården Kjonerud i Stange.[3]
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragonregiment.
I 1814 var han medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[1] I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
På grunn av sin innsats for gjenopprettelsen av Hamar by er en gate i Hamar, Heidmannsgate, oppkalt etter ham. Heidmann mottok St. Olavs Orden og Sverdordenen.[1] [4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Frederik Heidmann fra Norsk biografisk leksikon
- ^ a b Frederik Heidmann fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5.
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361-362, digital utgave
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814 med morens slektsvåpen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Frederik Heidmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Frederik Heidmann hos Norsk senter for forskningsdata
| Smaalenenes Amt |  | |
|---|---|---|
| Akershus Amt | ||
| Hedemarkens Amt | ||
| Christians Amt | ||
| Buskeruds Amt | ||
| Jarlsberg Grevskab |
| |
| Laurvig Grevskab | ||
| Bratsberg Amt | ||
| Nedenæs og Raabygdelagets Amt | ||
| Lister og Mandals Amt |
| |
| Stavanger Amt |
| |
| Søndre Bergenhus Amt | ||
| Nordre Bergenhus Amt |
| |
| Romsdals Amt |
| |
| Søndre Trondhjems Amt | ||
| Nordre Trondhjems Amt | ||
| Nordlands Amt | ||
| Finmarkens Amt | ||
| Frederikshald | ||
| Frederiksstad | ||
| Moss | ||
| Christiania | ||
| Drammen | ||
| Kongsberg | ||
| Tønsberg og Holmestrand | ||
| Laurvig og Sandefjord | ||
| Skien og Porsgrund | ||
| Kragerø og Øster-Risør | ||
| Arendal | ||
| Christianssand | ||
| Stavanger | ||
| Bergen | ||
| Christianssund og Molde | ||
| Trondhjem | ||