Frederik Heidmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik Heidmann
Frederik Heidmann 2.jpg
Frederik Heidmann malt av Matthias Stoltenberg (1851) etter et miniatyrportrett av Jacob Munch.
Født27. juli 1777[1]Rediger på Wikidata
Skogn[1]Rediger på Wikidata
Død17. okt. 1850[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Stange[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiser, amtmannRediger på Wikidata
Mor Dorothea Mathea SommerschieldRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden[1], Sverdordenen[1]Rediger på Wikidata
Eidsvollsmann
ValgkretsTrondhjemske dragonkorps
Stortingsrepresentant
1818–20, 1821–23 og 1827–29
ValgkretsNordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827-29)
Amtmann i Hedmark
1821–1849
ForgjengerLauritz Weidemann
EtterfølgerAugust Christian Manthey

Frederik Hartvig Johan Heidmann (1777-1850) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814, stortingsrepresentant i tre perioder fra 1818 til 1829, og Amtmann i Hedmark i 28 år fra 1821 til 1849.[2][3][4][5][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Peter Heidmann, major ved første trondhjemske infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder (1788–1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder.

I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han fikk graden rittmester i 1814. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron.

I 1814 var han medlem av RiksforsamlingenEidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[2] Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 kjøpte han «amtmannsgården» Kjonerud i Stange fra sin forgjenger Claus Bendeke.[7]

Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[3]

I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Utnevnelsen omtales av historikeren Halvdan Koht som en politisk belønning fra kong Karl Johan.[8] Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar. På grunn av hans innsats er Heidmannsgate i Hamar oppkalt etter ham. Heidmann mottok St. Olavs Orden og Sverdordenen.[2][9]

Han er begravet på Ottestad kirkegård.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 361[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c (no) Frederik Heidmann i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Frederik Heidmann fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  4. ^ Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Bind 2. Den Norske Forlagsforening. s. 613. 
  5. ^ Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845. Chr. Schibsted. 1845. s. 74. 
  6. ^ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans seglGrunnloven 17. mai 1814 med morens slektsvåpen
  7. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  8. ^ Halvdan Koht (1931). «Heidmann, Frederik». Norsk biografisk leksikon. Bind 5. Aschehoug. s. 594-596. 
  9. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361-362, digital utgave
  10. ^ Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Feilberg & Landmarks forl. 1903. s. 374. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]