Elias Heltberg Lund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elias Heltberg Lund
Født12. juli 1762[1]Rediger på Wikidata
Overhalla
Død20. feb. 1824[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Verdal kommune
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Elias Heltberg Olsen Lund (født 12. juli 1762 i Overhalla, død 20. februar 1824 i Verdal) var en norsk offiser og politiker.

Han fødtes på Homstad i Namdalen,[2] som sønn av løytnant Ole Mortensen Lund (1727-1784)[2][3] og Elisabeth Margaretha Heltberg (1737-1784).[2][4] Faren bygde opp et stort gods i Namdalen gjennom oppkjøp av kirker og kirkegods, og Elias vokste opp her under gode materielle kår.[5][2] Han skal ha arvet flere kirker i Fosnes prestegjeld etter farens bortgang, noe som ga inntekter blant annet i form av avgifter fra gårdene som hørte med kirkegodset.[6]

Militær løpebane[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt konfirmert i 1779,[2] startet Lund sin militære karriere samme høst, da han allerede som 17-åring kom inn i det 1ste Trondhjemske regiment som vikarierende korporal i Fosnes.[2] Han ble forfremmet til virkelig korporal i 1882 og tjenestegjorde deretter ved det Nordenfjeldske regimente, hvoretter han steg i offisersgradene i Hæren.[2] Han utnevntes til sekondløytnant i 1786, premierløytnant 1791, og kaptein 1800. I 1806 ble han sjef for det Stadsbygske kompani.[2]

Som norsk offiser kjempet Lund på fransk side under Napoleonskrigene, og var i den sammenheng blant annet delaktig i Krigen med Sverige 1808-1809.[2] I 1811 ble Lund utnevnt til major, og kommanderte i den stillingen det første nordenfjelske skiløperkompani.[2] Som følge av Kielfreden i januar 1814 marsjerte Lunds skiløperkompani sørover, angivelig etter ordre fra prins Christian Frederik,[7] og lå innkvartert en tid i Hedmark.[2] Fra 1818 og til sin bortgang var så Lund oberst i den trondhjemske brigade.[2]

Han innvalgtes på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1815–1817, som del av Norges første ordentlige Storting, og satt i seks komiteer,[8] hvorav i den såkalte Gage- og Pensionskomiteen og Kirkekomiteen.[9] Lund skal også ha vært blant de fungerende stabsoffiserer ved Karl III Johans kroning i 1818,[10] hvoretter han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Samme år skrev han et selvbiografisk synopsis som et århundre senere ble trykket i boken Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod.[2]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Heltberg Lund giftet seg i 1797 med Anna Frederikke Klingenberg Schive (1776-1851), datter av sogneprest Jens Schive og Sophie Marie Matheson.[2][11] Heltberg Lund hadde i utgangspunktet hatt ønske om å drive videre foreldrenes gård i Namdalen, men da dette ikke lyktes ham etter foreldrenes død fikk han omsider kjøpt gården Østvig i Beitstad (den gangen Bedstaden) for den anselige sum av 1.800 riksdaler,[2] hvor ekteparet flyttet straks etterpå. De fikk seks barn: Ole (1798), Jens (1799), sorenskriver Bernt Christian Lorck (1801), Frederica Sophie (1803), Hans Elias (1805) og Elisabeth Margrethe (1808).[2] Fra 1812 var familien bosatt på Minsås i Verdal, hvor Elias Heltberg Lund gikk bort vinteren 1824, 61 år gammel.[2] Han ble begravet på Stiklestads kirkegård.[8]

Elias Heltberg Lund er, gjennom sønnen Bernt Christian og dennes datter Bernhardine Marie Berger, tipp-tipp-tippoldefar til sosiolog Thomas Mathiesen.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 560[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Daae, Aagaat (1918). Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod. Trondheim: F. Bruns Bokhandel. s. 28–30. 
  3. ^ «Geni.com - Ole Mortensen Lund». 
  4. ^ «Geni.com - Elisabeth Margrethe Lund (Heltberg)». 
  5. ^ Bratberg, Terje. «Lund – Lund fra Trøndelag». Store norske leksikon. Besøkt 26. oktober 2013. 
  6. ^ Christiansen, Per R. (1999). Namdalens historie. 1600-1837. Mellom skogen og havet. Hojem Trykkeri AS. s. 330. 
  7. ^ Trondhjems Folkeblad, 21. mars 1914, s. 4.
  8. ^ a b Flood, Ingeborg (1947). Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod. Kirstes Boktrykkeri. s. 12. 
  9. ^ Lindstøl, Tallak (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter. 1814-1891. Biografisk og kronologisk Fortegnelse. H. Tønsbergs Bogtrykkeri. s. 88. 
  10. ^ Trondhjems Folkeblad, 8. februar 1919, s. 1.
  11. ^ «Dødsfald. At vor kjere moder Anna Frederikke, født Schive, Enke efter Oberst Elias Heltberg Lund, den 20de Dennes bortfaldtes fra dette Liv, i en Alder af 75 Aar . . .». Trondhjems Borgerlige Realskoles alene-privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger: 1. 27. juni 1851. 
  12. ^ «Geni.com - Bernt Christian Lorck Lund (1801-1849)». 
  13. ^ Mathiesen, Thomas (2020). Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi. Novus forlag. s. 48. ISBN 978-82-8390-038-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø. Kristiania. s. 568. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata