Carl Jacob Waldemar von Schmettow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carl Jacob Waldemar von Schmettow
Carl Jacob Waldemar von Schmettow (1744 - 1821).jpg
Født 25. desember 1744
Død 21. april 1821 (76 år)
Far Waldemar Hermann Schmettau
Nasjonalitet Norge, Danmark

Carl Jacob Waldemar von Schmettow (født 25. desember 1744, død 21. april 1821) var en dansk-norsk offiser, kommanderende general, og «Det hellige romerske rikes greve av Schmettow». Han var sønn av Waldemar Herman greve von Schmettow og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle.

Han ble sjef for 2. Trondhjemske Regiment i 1789, og øverstkommanderende nordenfjells 5. januar 1814. Von Schmettow var våren 1814 kong Christian Frederiks forhandler overfor Sverige, og 21. mai 1814 ble han utnevnt til general for hæren.[1]. Schmettow ble avskjediget vinteren 1815 av Karl II.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Allerede som 12-åring kom Schmettow inn i den danske hæren i sin fars danske regiment, deretter fikk han som sin far sin militære utdannelse i flere europeiske land. Den Europeiske sjuårskrigen ga mange muligheter for militær hyre for Schmettow og faren. I 1759 var han en tid ved et fransk regiment i Tyskland og senere ved Løvendals regiment (Løvendal var bror av Carls farmor). Samme år ble han overtallig premierløytnant ved Livgarden til hest, som hans far førte. Han fikk sin franske utdannelse da han fra 1763 tjente i Frankrike. Tilbake i Danmark to år senere ble han forfremmet til kapteinløytnant ved Livregimentet til fots. Fra 1769 var Schmettow i russisk tjeneste hvor han i 1770 fikk avskjed som oberst, nå med betydelig krigserfaring.

Von Schmettow ble oberst i den danske hær i 1774 med kommando for Sjællandske regiment til fots. Han kom til Norge i 1776 og ble sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade; han ble generalmajor 1787. 1788 deltok han i «tyttebærkrigen» som sjef for 2. feltbrigade. Etter en omorganisering av den norske hæren i 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment. I 1802 ble han Generalløytnant og i 1806 ble han utnevnt til Ridder av Dannebrogordenen. Under krigen med Sverige 1808-09 kommanderte han 2. brigade som dekket grensen mot Jemtland. Etter at general Krogh fikk avskjed tok Schmettow over som kommanderende general nordenfjells. Senere, etter at Christian Frederik ble utnevnt til konge, tok han over som general for hæren. Avskjediget vinteren 1815 av Karl II, ble likevel innvilget full pensjon av det norske Storting i 1816 for sin store innsats.

Som offiser var greven meget engasjert og streng i tjenesten, som militær var han pedagogisk interessert og tydelig preget av filantropismen og tidens moderne lærebøker. I 1804 fikk han satt i gang underoffiserskole i Trondheim og han sørget alltid for at troppene var godt utrustet. Schmettow beskrives som meget populær blant sine soldater.

1814 Opptakten[rediger | rediger kilde]

Etter at Schmettow tidlig i januar 1814 hadde blitt utnevnt til kommanderende general nordenfjells var han en av Norges klart mektigste menn. Sammen med svigersønnen grev Trampe som nå vente tilbake til Trondheim for å gjenoppta sitt arbeid som en av Norges fire stiftamtmenn kontrollerte de Norge nord for Dovre både sivilt og militært. Den strategiske situasjonen med Sverige styrket denne stillingen ytterligere. De forskjellige Stiftamtene var før 1814 mer selvstendige en det de er i dag og Trondheim fungerte som en regionhovedstad som rapportert til Kongen i København. I tillegg hadde Sverige i forhandlingene som ledet frem til Kielfreden langt spesiell vekt på områdene nord for Dovre. Christian Frederik var dermed helt avhengig av å vinne støtte hos Schmettow og Trondheimerne og la dermed turen til Trondheim i starten av februar. Andre grunner som er nevnt til at Christian Frederik foretok denne turen er; for å vinne tid ved tregere postgang til Trondheim enn til Christiania, for å lodde stemningen for norsk uavhengighet og for å lodde stemningen for at han kunne ta kongekronen. Sammen med sin svigersønn stiftamtmann Trampe tok grev Schmettow imot Christian Frederik med et gjestebud på Støren prestegård den 4. februar. Deretter tilbrakte de 5 dager sammen i Trondheim. Dette ble opptakten til et nært samarbeid utover våren og sommeren. I Schmettow møtte ikke Christian Frederik bare den generalen i Norge med høyest ansiennitet og mest krigserfaring i Norge. Han møtte også en meget lærd mann som også skrev og talte utmerket fransk. Christian Frederik skriver i sin dagbok at det er mangel på franskkyndige i Norge. Schmettow hadde også god kjennskap til Sverige og kontakter ved hoffet, blant annet med Feltmarskalk Essen som i et brev av 15. januar fikk ordre om å besette Norge. Adelstittel var en stor fordel som toppdiplomat tidlig på 1800-tallet. Summen av dette gjorde at Christian Frederik raskt bestemte seg for å gjøre Schmettow til sitt sendebud ovenfor Essen og den svenske kongen Karl II.

I Trondheim i februar 1814 ble Christian Frederiks ønske om å sette kronen på sitt eget hode i kraft av sin arv avvist: Det måtte innkalles til en riksforsamling [2] (Tronhjemsadressen). Selv om Schmettow på grunn av sin stilling ikke selv kunne signere på adressen, kan det tyde på at han støttet innholdet ved at han lot sin kommende svigersønn Hans Collin signere. Denne holdningen ble senere bekreftet av Stormannsmøtet, hvor også Schmettow var innkalt, men hvor han på grunn av den lange veien ikke rakk frem.

Fungerende utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Da Christian Frederik først var regent og senere konge i Norge i 1814 opprettet han 5 departementer; finanssaker, justissaker, indre anliggende, handels- og tollsaker og økonomisk forvaltning. Grev Schmettow ble spurt om å lede et sjette departement med ansvar for utenrikspolitikken, han unnskyldte seg med sin høye alder og takket nei. Schmettow takket likevel ja til å forhandle med Sverige på Christian Frederik og Norges vegne våren 1814 og fungerte dermed likevel som utenriksminister [3]. Når Schmettow takket nei til posten og Christian Frederik så enkelt lot ham fortsette i posten uten å inneha tittelen så kan forklaringen være så enkel som at begge viste at om Schmettow hadde titulert seg som utenriksminister så ville han ikke (i likhet med Christian Frederik) ha forhandlet direkte med svenskene. Schmettow var likevel utenriksminister i alt utenom i navnet og opptrådte som regjeringsråd ved en rekke anledninger, blant annet ved åpningen og avslutningen av grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll.

Som fungerende utenriksminister hadde Schmettow en omfattende brevveksling med Grev Essen som i tillegg til å være Svensk feltmarskalk med kommando over styrkene ved norskegrensen også var blitt utnevnt til Norsk generalguvernør etter Kielfreden. De to møtes også til forhandlinger i Strømstad den 6. mars 1814.

Forsvarte norsk selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Den svenske oberst Eck meddelte Schmettow i et brev høsten 1814 at han ville forflytte sine soldater over grensen og stasjonere dem ved Røros, Brekken, Sul og Meråker. Schmettow svarte i sitt brev, som også ble rykket inn i flere aviser, at han nektet å godta en slik manøver. Oberstens plan stred med Grunnloven og Mossekonvensjonen. Svenske soldater på norsk side av grensen ville betraktes som brudd på våpenstillstanden. Schmettows resolutte opptreden, og valget om å offentliggjøre kontroversen, bidro til at Stortinget kunne ferdigstille 4. november-grunnloven[4] uten å ha svenske styrker stående på trøndersk jord. I et brev til Stortinget, datert 2. november 1814 forklarer Schmettow at han har samlet tropper for å forhindre brudd på våpenstillstanden. Han viser også til at en anneksjon av det nordenfjellske Norge kunne vært nærliggende for svenskene, dersom Stortingets forhandlinger skulle bryte sammen[5]. Carl Johan var ikke fornøyd med Schmettows opptreden, og sørget for at Schmettow fikk avskjed uten pensjon. Stortinget omgjorde dette da de i 1816 med 57 mot 18 stemmer vedtok at Schmettow skulle ha pensjon lik sin tidligere lønn[6].

Giftet seg til rikdom[rediger | rediger kilde]

Schmettow giftet seg til rikdom da han giftet seg med Stine Anna Catharina Mølmann, som var enearving til en av Trondheims største formuer, i 1778. Allerede ved giftemålet overtok paret Rotvoll, en stor og praktfull gård like øst for Trondheim. Schmettow la sin elsk på Rotvoll og brukte mye tid på å utvikle denne gården, blant annet plantet han en lang askeallé med flere hundre trær som den dag i dag bærer grevens navn. Senere arvet de landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, som senere var kjent som Harmonien, ved Torvet. Senere kjøpte de også til gården Moldtun som i dag ligger i Snillfjord kommune.

Foregangsmann[rediger | rediger kilde]

Schmettow var en foregangsmann på mange områder, han var blant annet tidlig ute med å bygge en enhetslåve på Rotvoll. Han så også verdien av gjødsling og drenering. Han importerte også kyr og synes å ha foret dem skikkelig om vinteren, lenge før dette var vanlig i Norge. Han var også tidlig ute med å importere en rekke planter og trær til Norge. Noe av denne kunnskapen kan det være at Schmettow tilegnet seg gjennom sitt medlemskap i Det Kongelige Videnskabers Selsab, hvor han i likhet med sin far og bror var medlem. Landbruk og andre nyvinninger ble nok også flittig diskutert i Trondheims Borgelige Kubb og Trondhjems Læseselskab hvor Schmettow også var ivrig medlem. I 1779 prøvde han også å stifte byens første frimurerlosje, men interessen var laber. Schmettow var også blant de første som satt opp teaterforestillinger i Trondheim.

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Schmettow etterlot seg et rikholdig bibliotek, som ble auksjonert etter hans død. Auksjonskatalogen omfatter omtrent 5200 bind. 566 bind var kategorisert som historie, geografi, biografi og reisebeskrivelser. 402 bind var kategorisert som statistikk, politikk og nasjonaløkonomi. Kategorien filosofi hadde 119 bind, pedagogikk 119 bind og litteraturhistorie 120 bind. Kategorien filologi hadde 77 bind. Juridici talte 99 bind. 107 bind var kategorisert som fysikk og naturhistorie. Medisin og kjemi talte 131 bind. Matematikk og militærvitenskaper talte 586 bind. Kategorien teologi, på 425 bind, omfattet 14 skrifter om frimureri. Kategorien "Oeconomie" var på 516 bind. 825 bind var definert som skjønnlitterære, blant dem en koran på spansk. Om lag halvparten av titlene var franske, en femdel på tysk, en tidel dansk og en tidel latin. Samlingen omfattet også over 100 kobberstikk, 962 kart, 8 håndskrevne pergamenter og 82 håndskrevne papirdokumenter[7].

Familie[rediger | rediger kilde]

Tilhørte en tysk adelig offiserfamilie Schmettau/Schmettow. Familien ble opphøyet til grevestanden kort tid etter keiservalget 1742, etter at Samuel Schmettau i 1741 hadde frasagt seg sin rang som feltmarskalk hos Maria Theresia av Østerrike, i stedet gått i tjeneste som feltmarskalk for Frederik II av Preussen, og i prøyssisk tjeneste bidro sterkt i Karl Albrechts felttog mot Østerrike[7]. Faren Waldemar Herman von Schmettow var kommanderende general for Norge 1764-1767. Gjennom sin farmor var Carl Jacob Waldemar von Schmettow tippoldebarn av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Moren Amalie de la Croix de Frechapelle var inntil sitt giftemål hoffdame hos keiserinne Maria Amalia. I foreldrenes ekteskapskontrakt av 27.11.1743 signerte J.H.E Bernsdorff, som da var dansk ambassadør til Frankrike, på vegne av brudens foreldre[7]. Morfaren Frantz de la Croix de Fréchapelle var oberstallmeister ved kongen av Storbritannias hanoverske hoff ved Herrenhausen.

De første leveårene tilbrakte Carl for en stor del i Celle, mens faren var keiserlig oberst og kommandør for infanteriregimentet til prinsen av Sachsen-Hildburghausen. I 1747 flyttet familien nordover til Itzehoe og deretter til Schleswig, etter at Waldemar Herman gikk i dansk tjeneste og fikk kjøpe et regiment som var forlagt i hertugdømmene Schleswig og Holstein[7]>.

Gift i Trondheim 1778 med Christiane (“Stinchen”) Anna Catharina Mølmann (1757–1820).

Barn:

  • Amalie Ulrike von Schmettow (1780-1787), begravet i København.
  • Jacob Herman Waldemar von Schmettow (1782-1783), begravet i Riddarholmskyrkan etter Gustav IIIs ønske.
  • Fredrikke Antonie von Schmettow (xxxx-1787), begravet i København.
  • Marie Georgine Caroline von Schmettow (1786-1862), gift 1815 med hoffråd Hans Collin (1784-1861).
  • Amalie Ulrica Frederica von Schmettow (1794-1856), gift 1810 med stiftsamtmann greve Fredrik Christopher af Trampe (1779-1832).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anker, Carl Johan: Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner : 1628-1885, 1885

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christian Fredriks dagbok
  2. ^ Jubileumsskrift Trondheim
  3. ^ Svensk-norske utenriksministre 1814-1905
  4. ^ eidsvoll.no
  5. ^ Jan P. Breida: General Schmettows dagbok 1814, Årbok for Strinda historielag 2014
  6. ^ Jan P. Breida: Rotvoll i grevens tid, Årbok for Strinda historielag 2013
  7. ^ a b c d Matthias v Schmettow: Schmettau und Schmettow, Geschichte eines Geschlechtes aus Schlesien, 1961


Forgjenger:
 Christian Frederik 
General for hæren
(1814–1814)
Etterfølger:
 Hans Henric von Essen 


Forgjenger:
 Georg Frederik von Krogh 
Kommanderende general nordenfjells
(1814–1815)
Etterfølger:
 Johannes Klingenberg Sejersted
(som kommanderende general for den Trondhjemske armédivisjon)