Lorents Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den svenske diplomaten og oppdageren, se Lorenz Lange.
Lorents Lange
Født 23. des. 1783
Vang
Død 8. mar. 1860
Oslo
Statsborger Norge
Utmerkelse St. Olavs Orden

Lorents Lange (født 23. desember 1783Vang, død 8. mars 1860 i Kristiania) var en norsk jurist, professor og stortingsmann.

Lange ble født på Vang i Hedmark, hvor faren Carl var prest. I 1801 ble han tatt inn som student ved Bergen katedralskole, og i 1805 ble han i Candidatus juris. I perioden 1809 til 1810 arbeidet han ved det danske kancelli i København. Fra 1810 ble han deretter assessor ved prisretten i Kristiansand og i 1812 ble han assessor ved stiftsoverretten. I 1816 ble han utnevnt til ekstraordinær juridisk professor (lovkyndighet) ved Universitetet i Oslo, et verv han hadde frem til 1825. I perioden 1825 til 1858 var Lange assessor i Norges Høyesterett. Lange var også 2. representant på Stortinget for Kristiansand på det overordentlige storting 1814 og på Stortinget i 1815-1816.

I 1814 var han medlem av Lagtinget og av forhandlingskomiteen. I årene 1815-1816 var han president i Lagtinget, og visepresident i Stortinget. Han var da medlem av hele 17 komiteer, blant annet som formann i komiteen om odelsloven og av gasje- og pensjonskomiteen, sekretær i protokollkomiteen av 4. august. Lange var også president i riksretten i perioden 1815-1816.

Lange var i 1833 på Stortinget, valgt for Akershus. Han var da president i Lagtinget, samt formann i justiskomiteen og i kriminallovkomiteen. Han ble den 21. august 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lange døde i Kristiania den 8. mars 1860.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]