Andreas Aagaard Kiønig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo museum.
Fra DigitaltMuseum

Andreas Aagaard Kiønig (født 8. august 1771, død 1. mars 1856 [1]) var en norsk dommer og politiker. Han ble født i Grue, og uteksaminert med cand.jur. i 1790.

Han representerte Hedemarkens amtRiksforsamlingen i 1814[2] På det tidspunktet arbeidet han som sorenskriver i Østerdalen.[3] På Eidsvoll tilhørte han selvstendighetspartiet.[3]. Men her gjorde han seg bemerkelsesverdig lite av seg.

Han ble ansatt som dommer i Norges Høyesterett samme år. I 1836 var han en av kandidatene til stillingen som høyesterettsjustitiarius,[3] men den ble gitt til Georg Jacob Bull. Som et resultat trakk Kiønig seg fra Høyesterett.[3]

Han er gravlagt på Elverum kirkegård hvor det er reist et minnesmerke over ham.[1]

I 1800 kjøpte Kiønig gården Søndre Opsahl i Elverum. Selv om han bodde mye i Christiania mellom 1814 og 1836 var han mye på gården. Hovedbygningen på Søndre Opsahl er relativt uendret fra Kiønigs tid.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, Kristiania, 1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 475
  2. ^ Andreas Aagaard KiønigNorsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  3. ^ a b c d Andreas Aagaard Kiønig hos Eidsvoll 1814
  4. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 178–179. ISBN 978-82-02-44564-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814