Andreas Aagaard Kiønig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo museum.
Fra DigitaltMuseum

Andreas Aagaard Kiønig (født 8. august 1771, død 1. mars 1856 [1]) var en norsk dommer og politiker. Han ble født i Grue, og uteksaminert med cand.jur. i 1790.

Han representerte Hedemarkens amtRiksforsamlingen i 1814[2] På det tidspunktet arbeidet han som sorenskriver i Østerdalen.[3] På Eidsvoll tilhørte han selvstendighetspartiet.[3]. Men her gjorde han seg bemerkelsesverdig lite av seg.

Han ble ansatt som dommer i Norges Høyesterett samme år. I 1836 var han en av kandidatene til stillingen som høyesterettsjustitiarius,[3] men den ble gitt til Georg Jacob Bull. Som et resultat trakk Kiønig seg fra Høyesterett.[3]

Han er gravlagt på Elverum kirkegård hvor det er reist et minnesmerke over ham.[1]

I 1800 kjøpte Kiønig gården Søndre Opsahl i Elverum. Selv om han bodde mye i Christiania mellom 1814 og 1836 var han mye på gården. Hovedbygningen på Søndre Opsahl er relativt uendret fra Kiønigs tid.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, Kristiania, 1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 475
  2. ^ Andreas Aagaard KiønigNorsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  3. ^ a b c d Andreas Aagaard Kiønig hos Eidsvoll 1814
  4. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 178–179. ISBN 978-82-02-44564-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814