Magnus Halvorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Johan Magnus Halvorsen»)
Magnus Halvorsen
Foto: Hulda Szaciński/Stortingsarkivet
Født10. juni 1853[1]Rediger på Wikidata
Ålesund
Død14. feb. 1922[2]Rediger på Wikidata (68 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, handelsmann Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre
Samlingspartiet
Frisinnede Venstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1908)
Medaljen for borgerdåd
7. juni-medaljen

Løvlands regjering 1907–1908. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Jørgen Løvland (V), 5. Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.)

Johan Magnus Halvorsen (1853–1922) var en norsk politiker og kjøpmann. Han var stortingsmann for Trondheim og Levanger i fire valgperioder og finansminister i Løvland-regjeringen. Halvorsen var en av de moderate venstrepolitikerne som sluttet seg til Samlingspartiet og senere til Frisinnede Venstre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Ålesund. Faren var kjøpmann og døde da gutten var ni år gammel. Magnus Halvorsen arbeidet som butikklærling ved siden av skolegangen.[3]

14 år gammel ble han ansatt som ekspeditør hos en landhandler i Vanylven. Da han var i 20-årene, ble han samvirkelagsbestyrer i Selje, senere handelsreisende langs kysten for en not- og garnfabrikk i Bergen.[3]

I 1881 slo han seg ned i Trondheim med eget grossist- og agenturfirma, i all hovedsak innen sild og annen fiskehandel. Han solgte firmaet i 1909. Fra 1899 til 1915 var han bestyrer ved Norges Banks filial i Trondheim.[3]

Han hadde styreverv i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Trondhjems Handelsbank.[3]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Halvorsen var medlem av Trondheim bystyre 1895–1904 og igjen fra 1910.

Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondheim og Levanger for Venstre 1898–1900. Ved stortingsvalget i 1903 var han blant de moderate venstrepolitikerne som sluttet seg til Samlingspartiet og samarbeidet med Høyre om en forhandlet løsning i unionssaken. Han ble, med støtte fra Høyres valgmenn, valgt inn på Stortinget for perioden 1904–1906.[4]

Ved stortingsvalget i 1906 var det valg i enmannskretser, og Halvorsen ble valgt fra Bakklandet krets med støtte fra alle de borgerlige partiene. Han var finansminister i fem måneder i Jørgen Løvlands regjering fra 1907 til 1908. Halvorsen og resten av den regjeringstro fraksjonen i Venstre ble så støtt ut fra partiet (Det konsoliderte Venstre).

I 1909 var Halvorsen blant grunnleggerne av Frisinnede Venstre. Det året ble han gjenvalgt til Stortinget fra Bakklandet krets, som Høyre og Frisinnede Venstres kandidat. Han var formann i både stortingsgruppen og hovedstyret i partiet fra 1910 til 1912. Han var styreformann i Dagsposten i Trondheim, som ble en av partiets viktigste aviser, fra 1913 til 1922.[3]

Halvorsen var stortingspresident i perioden 1910–1912.[3]

Under storlockouten i 1911 virket han som megler sammen med Alfred Eriksen. For denne innsatsen ble de tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Halvorsen ble tidligere tildelt 7. juni-medaljen. Fra 1908 var han også kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 328[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 22[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Fuglum, Per. «Magnus Halvorsen». Norsk biografisk leksikon. 
  4. ^ Danielsen, Rolf (1997). «Samlingspartiet». Trondheims historie 997–1997. 4. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Oslo: Universitetsforlaget. s. 293–297. ISBN 82-00-22859-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]