Nils Claus Ihlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Claus Ihlen
Nils Claus Ihlen (cropped).jpg
Født24. juli 1855[1][2][3]Rediger på Wikidata
SkedsmoRediger på Wikidata
Død22. mars 1925[1][3]Rediger på Wikidata (69 år)
SkedsmoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule ZürichRediger på Wikidata
Ektefelle Constance Bruun (18921894)[4][5], Henriette Marie Ihlen (18981925)[4]Rediger på Wikidata
Far Wincentz Thurmann Ihlen[4]Rediger på Wikidata
Barn Nils N. Ihlen, Joakim Ihlen, Alf IhlenRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1925–)[6]Rediger på Wikidata
Arbeidsminister
19081910
RegjeringKnudsen I
ForgjengerJørgen Brunchorst
EtterfølgerBernhard Brænne
Norges Utenriksminister
31. januar 191321. juni 1920
RegjeringKnudsen II
ForgjengerJohannes Irgens

Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Skedsmo, død 22. mars 1925 samme sted[7]) var en norsk venstrepolitiker og bedriftseier.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nils Claus Ihlen var sønn av brukseier Vincentz Thurmann Ihlen, grunnleggeren av Strømmens Værksted.[7] Han giftet seg med skuespilleren Constance Bruun i 1892 og fikk sønnen Nils N. Ihlen med henne.[7] Ektefellen døde i 1894 og i 1898 giftet han seg på nytt med Henriette Marie Lund. Med henne fikk han blant annet sønnene Joakim Ihlen og Alf Ihlen.[7]

Ihlen tok i 1873 forberedende filosofieksamen ved universitetet i Kristiania. I 1877 var han ferdig diplomingeniør fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, maskinlinjen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var eier av Strømmens mekaniske verksted og støperi fra 1883 til 1908. Han ble utnevnt til utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1913 og hadde denne stillingen til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etter Halvard Lange, Knut Frydenlund og Johan L. Mowinckel.

Det var som utenriksminister Ihlen ble kjent, særlig gjennom sin innsats for å holde Norge utenom 1. verdenskrig. I månedsskiftet juli-august 1914 ledet han regjeringsarbeidet og forberedte til innkalling av nøytralitetsvakt på kystfestningene og i flåten samtidig som mobilisering ble forberedt - i forkant av krigserklæringene mellom de stridende partene (Andersen, s 150 - 179). Norges nøytralitetspolitikk ble i løpet av verdenskrigen satt på store prøver (Furre, s 73) og Ihlen tilkjennes mye av æren for at Norge ikke ble trukket med i krigen. «Nils Claus Ihlen førte Norge frelst gjennom krigsårene. Det er hans historiske innsats», skrev Erik Colban i 1955.[8]

I Grønlandssaken ble navnet hans knyttet til den erklæring han avga i 1919 om at Norge ikke ville legge hindringer i veien for Danmarks suverenitet over Grønland. Erklæringen ble avgitt etter konsultasjoner i regjeringen og med Stortingets utenrikskomite; og var i tråd med de traktater Norge hadde inngått i forbindelse med gjeldsoppgjøret mellom Danmark og Norge i 1819 og i årene etter.

Ihlen hadde vært sjef for Arbeidsdepartementet 19081910, og var en stund i 1918 sjef for industri- og forsyningsdepartementet.

Grav[rediger | rediger kilde]

Nils Claus Ihlen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 348[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 424[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Nils_Ihlen_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 2. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 2. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Roald Berg. «Nils Ihlen - 1». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. november 2017. 
  8. ^ Side 7, Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955 Oslo
  9. ^ «Gravnr: 01.005.06.018 Vår Frelsers gravlund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 2. november 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Roy Andersen: 1914 Inn i katastrofen, Norge og første verdenskrig, Aschehoug, 2014. Oslo. ISBN 978-82-03-29432-7
  • Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955, Oslo.
  • Berge Furre: Norsk historie 1905-1940, s 70-84, Det norske Samlaget, 1971. Oslo
  • Knut I. Tønsberg: Utenriksministerens legitimasjon, Wienkonvensjonen om traktatretten, artikkel 46 og Ihlen-erklæringen. Jussens Venner Bind XVII, Hefte 4, 1982. Universitetsforlaget, Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]