Nils Claus Ihlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Claus Ihlen
Nils Claus Ihlen (cropped).jpg
Født 24. juli 1855
Død 22. mars 1925
Alma mater Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Kristiania, død 22. mars 1925) var en norsk venstrepolitiker og bedriftseier.

Ihlen tok i 1873 forberedende filosofieksamen ved universitetet i Kristiania. I 1877 var han ferdig diplomingeniør fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, maskinlinjen.

Han var eier av Strømmen Mekaniske Verksted og Støperi i årene 1883–1908. Han ble utnevnt til utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1913 og hadde denne stillingen til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etter Halvard Lange, Knut Frydenlund og Johan L. Mowinckel.

Det var som utenriksminister Ihlen ble kjent, særlig gjennom sin innsats for å holde Norge utenom 1. verdenskrig. I månedsskiftet juli-august 1914 ledet han regjeringsarbeidet og forberedte til innkalling av nøytralitetsvakt på kystfestningene og i flåten samtidig som mobilisering ble forberedt - i forkant av krigserklæringene mellom de stridende partene (Andersen, s 150 - 179). Norges nøytralitetspolitikk ble i løpet av verdenskrigen satt på store prøver (Furre, s 73) og Ihlen tilkjennes mye av æren for at Norge ikke ble trukket med i krigen. «Nils Claus Ihlen førte Norge frelst gjennom krigsårene. Det er hans historiske innsats», skrev Erik Colban i 1955.[1]

I Grønlandssaken ble navnet hans knyttet til den erklæring han avga i 1919 om at Norge ikke ville legge hindringer i veien for Danmarks suverenitet over Grønland. Erklæringen ble avgitt etter konsultasjoner i regjeringen og med Stortingets utenrikskomite; og var i tråd med de traktater Norge hadde inngått i forbindelse med gjeldsoppgjøret mellom Danmark og Norge i 1819 og i årene etter.

Ihlen hadde vært sjef for Arbeidsdepartementet 19081910, og var en stund i 1918 sjef for industri- og forsyningsdepartementet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 7, Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955 Oslo

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Roy Andersen: 1914 Inn i katastrofen, Norge og første verdenskrig, Aschehoug, 2014. Oslo. ISBN 978-82-03-29432-7
  • Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955, Oslo.
  • Berge Furre: Norsk historie 1905-1940, s 70-84, Det norske Samlaget, 1971. Oslo
  • Knut I. Tønsberg: Utenriksministerens legitimasjon, Wienkonvensjonen om traktatretten, artikkel 46 og Ihlen-erklæringen. Jussens Venner Bind XVII, Hefte 4, 1982. Universitetsforlaget, Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]