Hjalmar Hammarskjöld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjalmar Hammarskjöld
Hjalmar Hammarskjöld.jpg
Født 4. feb. 1862
Småland
Død 12. okt. 1953
Stockholm
Begravet Uppsala gamle kirkegård
Ektefelle Q19591937
Barn Bo Hammarskjöld, Åke Hammarskjöld, Sten Hammarskjöld, Dag Hammarskjöld
Statsborger i Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelse Serafimerordenen
Alma mater Uppsala universitet

Knut Hjalmar Leonard Hammarskjöld (født 4. februar 1862 i Tuna, Kalmar län, Sverige, død 12. oktober 1953 i Stockholm) var en konservativ svensk politiker og Sveriges statsminister 191417.

Som statsminister under første verdenskrig prøvde Hammarskjöld å være strengt nøytral. Dette førte til konflikt mellom Sverige og Storbritannia, og Sverige fikk følgelig importvansker. Resultatet var høye priser, rasjonering og sult som gav statsministeren økenavnet «Hunger-skjöld». Han lyktes i å holde Sverige utenfor krigen, men regjeringen hans måtte gå av i 1917. Denne prosessen fikk avgjørende betydning for Sveriges holdning under andre verdenskrig, siden landet hadde lært at streng nøytralitet får omfattende konsekvenser i form av sanksjoner fra de krigførende landene.[1]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik Arnstad: Skyld (s. 152), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0523-5


Forgjenger:
 Karl Staaff 
Sveriges statsminister
Etterfølger:
 Carl Swartz 
Forgjenger:
 Pehr Jacob von Ehrenheim 
Svenska Akademien,
Stol nr 17

(1918–1953)
Etterfølger:
 Dag Hammarskjöld 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)