Hjalmar Hammarskjöld
| Hjalmar Hammarskjöld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. februar 1862 Q10706262 | ||
| Død | 12. oktober 1953 (91 år) Engelbrekt | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1953–) | ||
| Ektefelle | Agnes Almquist (1890–) | ||
| Søsken | Carl Gustaf Hammarskjöld | ||
| Barn | Bo Hammarskjöld, Åke Hammarskjöld, Sten Hammarskjöld, Dag Hammarskjöld | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1878–) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, diplomat | ||
| Parti | Partiløs | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Krigsvetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen, æresdoktor ved Uppsala universitet (1893), storkors av Vasaordenen, Storkorskommandør av Nordstjerneordenen | ||
Knut Hjalmar Leonard Hammarskjöld (født 4. februar 1862 i Tuna i Kalmar län i Sverige, død 12. oktober 1953 i Stockholm) var en konservativ svensk politiker og Sveriges statsminister 1914–17.
Som statsminister under første verdenskrig prøvde Hammarskjöld å være strengt nøytral. Dette førte til konflikt mellom Sverige og Storbritannia, og Sverige fikk følgelig importvansker. Resultatet var høye priser, rasjonering og sult som gav statsministeren økenavnet «Hunger-skjöld». Han lyktes i å holde Sverige utenfor krigen, men regjeringen hans måtte gå av i 1917. Denne prosessen fikk avgjørende betydning for Sveriges holdning under andre verdenskrig, siden landet hadde lært at streng nøytralitet får omfattende konsekvenser i form av sanksjoner fra de krigførende landene.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Henrik Arnstad: Skyld (s. 152), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0523-5
| Forgjenger: Karl Staaff |
Sveriges statsminister |
Etterfølger: Carl Swartz |
| ||||||||
|
