Hopp til innhold

Andreas Urbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Urbye
Født8. mai 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Halden[5][3]
Død16. mai 1955[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Norge
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, envoyé Rediger på Wikidata
Embete
BarnAnna Elisabeth Urbye
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]

Andreas Tostrup Urbye (1869–1955) var en norsk embetsmann. Han var arbeidsminister 1913–1916 og justisminister 1916–1917 i Gunnar Knudsens andre regjering.

Utdannelse og karriere

[rediger | rediger kilde]
Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (59 Jørgen Løvland.

Urbye ble cand. jur. i 1891, og var et par år edsvoren fullmektig. I 1894 og 1897–1898 var han i utlandet med stipend for å studere strafferett. I mellomtiden var han sekretær i straffelovskommisjonen og fullmektig hos Riksadvokaten. I 1898 ble han statsadvokat i Tromsø og Finnmark lagsogn. Mens Francis Hagerup var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved universitetet i Kristiania 1904–1905.

I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under Karlstadforhandlingene om oppløsning og avvikling av unionen. Fra 1906 til 1912 var han amtmann i Finnmarkens amt, og deltok i kraft av denne stillingen i 1907 ved forhandlingene i St. Petersburg om et grensedistrikt mellom Finnmark og Russland. I 1909 tok han doktorgraden med en avhandling om Norsk strafferet.

I 1912 ble han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, men inntrådte alt i januar 1913 som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering. Her var han i perioden 1913–1916 arbeidsminister og i perioden 1916–1917 justisminister. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i trykkefriheten («Lex Urbye»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i odelstinget.[trenger referanse] Det ble vedtatt mistillitsforslag mot Urbye.[6] I 1918 ble han norsk sendemann ved legasjonen i Helsingfors, og i perioden 1924–1939 var han sendemann i Moskva. I tiårsperioden 1939–1949 var han medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.

  • Praktiske opgaver i strafferet (1905)
  • Norsk strafferet (1909)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Andreas T. Urbye, (08.mai 1869 - 16.mai 1955).», besøkt 8. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hvem er Hvem? (1912), side(r) 273[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Hvem er Hvem? (1948), side(r) 549[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 741[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Andreas Tostrup Urbye[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Hansen, Guttorm (1993). Om Stortingets arbeidsordning: Stortingets forretningsorden med kommentarer. Oslo: Stortinget. s. 120. ISBN 82-91238-08-7 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]