Andreas Urbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Urbye
Andreas Tostrup Urbye.jpg
Født8. mai 1869
Halden
Død16. mai 1955 (86 år)
Norge
Gravlagt Vestre gravlund
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Nasjonalitet Norge

Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, dagens Halden, død 1955) var en norsk embetsmann. Han var arbeidsminister 1913–16 og justisminister 1916–17 i Gunnar Knudsens andre regjering.

Liv[rediger | rediger kilde]

Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (59 Jørgen Løvland.

Urbye ble student i 1869, cand. jur. i 1891, og var et par år edsvoren fullmektig. I 1894 og 1897–98 var han i utlandet med stipend for å studere strafferett. I mellomtiden var han sekretær i straffelovskommisjonen og fullmektig hos Riksadvokaten. I 1898 ble han statsadvokat i Tromsø og Finnmark lagsogn. Mens Francis Hagerup var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved universitetet i Kristiania 1904–05.

I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under Karlstadforhandlingene om oppløsning og avvikling av unionen. 1906–12 var han amtmann i Finnmarkens amt, og deltok som sådan 1907 ved forhandlingene i St. Petersburg om et grensedistrikt mellom Finnmark og Russland. I 1909 fikk han doktorgraden med en avhandling om Norsk strafferet.

I 1912 ble han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, men inntrådte alt i januar 1913 som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering. Her var han 1913–16 arbeidsminister og 1916–17 justisminister. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i trykkefrihetenLex Urbye»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i odelstinget.[trenger referanse] De ble vedtatt mistillitsforslag mot Urbye.[1] I 1918 ble han norsk sendemann ved legasjonen i Helsingfors, 19241939 i Moskva. 1939–49 var han medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Praktiske opgaver i strafferet (1905)
  • Norsk strafferet (1909)


Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Guttorm (1993). Om Stortingets arbeidsordning: Stortingets forretningsorden med kommentarer. [Oslo]: Stortinget. s. 120. ISBN 8291238087 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).