Jørgen Brunchorst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørgen Brunchorst
No-nb bldsa 1c084.jpg
Jørgen Brunchorst, ca. 1890–1900.
Foto: Johan von der Fehr/Nasjonalbiblioteket
Født10. august 1862
Bergen
Død19. mai 1917 (54 år)
Roma
Beskjeftigelse botaniker, politiker, diplomat, mikrobiolog
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1908), 7. juni-medaljen, kommandør av Nordstjerneordenen, ridder av Æreslegionen, Sankt Stanislaus-ordenen

Jørgen Brunchorst (født 10. august 1862 i Bergen, død 19. mai 1917 i Roma) var en norsk botaniker og museumsmann, kjent som leder av Bergens museum. Han var også politiker og diplomat, fra 1907 til 1908 arbeidsminister i Norge.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Løvlands regjering 1907–1908. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Jørgen Løvland (V), 5. Johan Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.)
En del av den vitenskapelige staben ved Bergens Museum på 1880-tallet. Fra venstre Jørgen Brunchorst, naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, Gerhard Armauer Hansen, overlege og naturforsker, Fridtjof Nansen som student (og forsker) i zoologi, Daniel Cornelius Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, og Herman Friele, kjøpmann og zoolog.

Brunchorst ble valgt til Stortinget for Venstre fra Bergen i 1895. Deretter ble han valgt inn for Samlingspartiet i 1904. Han ble utnevnt statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet 28. september 1907, mot slutten av Christian Michelsens regjeringsperiode. Han fortsatte i stillingen i Jørgen Løvlands regjering som tiltrådte 23. oktober 1907 og ble sittende til 19. mars 1908. Som statsråd var Brunchorst partiuavhengig liberaler. Brunchorst var medlem av Stortingets spesialkomite for loven som skulle utløse unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Han var også medlem av formannskapet i Bergen.

Botaniker og museumsmann[rediger | rediger kilde]

Brunchorst tok den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i 1885 ved universitetet i Tübingen, der han hadde studert botanikk i flere år hos fremtredende tyske botanikere. Han ble værende i Tyskland en periode som assistent for professor Wilhelm Pfeffer.

I 1889 overtok han en stilling som konservator ved Bergen Museum etter Fridtjof Nansen, og i 1901 ble han direktør for museet. Under hans ledelse ble virksomheten dreiet i en mer folkeopplysende retning, og hovedmålet for museet ble å fremme vitenskapelig forskning og spre vitenskapelig kunnskap.[1] Brunchorst var også pådriver for at Bergen fikk Norges første biologiske stasjon i 1892 i konkurranse med Universitetet i Oslo.[2]

Som stortingsrepresentant uttrykte Brunchorst en sterk skepsis til de mindre museene, etter at Stortinget hadde vedtatt en deling av museene. Noen museer fikk ansvaret for løse fortidsminner, og ble derfor vitenskapsbaserte. Kritikken gikk på at de mindre museene fremsto som samlere av kulturhistoriske gjenstander.[3]

SitatDet er en del af disse smaamuséer, som nærmest maa siges at være kommen paa afveie (…….). Der er et museum med statsbidrag av kr. 600 – bare for at tage et eksempel – som samler paa udenlandske etnografiske ting, fra Sydhavsøerne og andensteds, paa bondesager her fra vort land, paa udenlandske og indenlandske fugle, fiske, mollusker, paa gamle og moderne fiskeredskaber, og midt i muséet som dets clou staar en stoppet flodhest nede fra Afrika!Sitat
– J. Brunchorst under stortingsforhandlingene 1904[4]

Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og populærvitenskapelige bøker. Fra 1889 til 1906 var han redaktør av tidsskriftet Naturen som ble utgitt av Bergen Museum. I 1890 etablerte han sammen med Gerhard Gran tidsskriftet Samtiden.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

I 1906 ble han generalkonsul i Havanna og ministerresident for de mellomamerikanske stater. Fra 1910 til 1916 var han minister i Stockholm, deretter i Roma til han død i 1917, 54 år gammel.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var innehaver av 7. juni-medaljen og storkors av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også ridder av den franske Æreslegionen og ridder av 2. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Jørgen Brunchorst var sønn av Christian Ege Brunchorst (1835–64) og Emma Wesenberg (1837–1919). Faren var skipsbygger i Bergen og av Brunchorst (slekt). Jørgen var gift 1886 til 1911 med bibliotekar Ellen Bull (1861–1948) av Bullslekten, og fra 1911 med Andrea (Lill) Langaard (1883–) som var dattera til bryggerisjef Christian Langaard. Botanikeren Knut Fægri (1909–2001) var halvbrorsønn av Jørgen.

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Udvikling, liv og formering i planteriget, Giertsen, Bergen, 1901
  • Om Arternes Oprindelse: en populær Fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1901
  • Bergens museum 1825-1900: en historisk fremstilling, Bergen museum, Bergen, 1900
  • Beretning om den Internationale Fiskerikongres afholdt i Bergen den 18de-21de juli 1898, Selskabet for de norske fiskeriers fremme, Bergen, 1899
  • De vigtigste Plantesygdomme: en populær Fremstilling af Nytteplanternes Sundhedslære, Giertsen, Bergen, 1887

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
  • G. Stoltz (1956). «Slekten Brunchorst i Norge». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. XV: 240–249. 
  • Olav Johan-Olsen (1896). «Botanik». I Henrik Jæger, Otto Anderssen. Illustreret norsk literaturhistorie. 4 (Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede). Kristiania: Hjalmar Biglers forlag. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]