Kuben (Arendal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°28′12″N 8°45′33″Ø

Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
AAks nybygg 2013 (1).JPG
KUBEN på Langsæ i Arendal ble åpnet 2014
StedArendal
MuseumstypeKulturhistorisk museum og arkiv
DirektørJan Ledang

KUBEN i Arendal er en del av den konsoliderte museumsenheten Aust-Agder museum og arkiv (forkortet AAma), etablert i 2015 som fylkesmuseum i Aust-Agder. KUBEN har en historie fra den første etablering av museum i Arendal i 1832 under navnet Arendal skoles offentlige Bibliotech og Musæum, forkortet til Arendals Museum. Kuben og AAma har hovedsete på Langsæ gård i utkanten av Arendal sentrum, og omfatter fra 2015 også Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer. Jan Ledang ble i 2015 ansatt som direktør for Aust-Agder museum og arkiv.

Hesthaghuset fra Holt i Tvedestrand er en av bygningene i friluftsmuseet Aust-Agder-Tunet på Langsæ i Arendal.
Modell friluftsmuseum slik det var planlagt på Langsæ om lag 1950

Museum og arkiv i KUBEN[rediger | rediger kilde]

Institusjonens hovedoppgaver er å være å ledende faginstans innen museum og arkiv i Aust-Agder fylke. Arkivavdelingen, tidligere Aust-Agder-Arkivet er rådgivende organ for fylkeskommunen og kommunene og dessuten depotinstitusjon for deres historiske arkiver. Avdelingen tar også vare på arkivmateriale fra private bedrifter, foreninger og personer. Museumsavdelingen, det tidligere Aust-Agder-Museet, har ansvar for store gjenstandssamlinger og antikvariske bygninger, bl.a.Langsæ gård, Merdøgaard museum og bygningene på gården Østre Angelstad i Holt. Kuben har også et stort fagbibliotek og samlinger av eldre bøker, og har eget bokbinderverksted.

Aust-Agder ble tilgodesett i statsbudsjettet for 2011, og byggingen av et nytt og større kulturhistorisk senter på Langsæ i Arendal tok til september samme år, og var klar til innflytting 1.april 2014. [1]. Nybygget ble høytidelig åpnet 19. november 2014 av H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit. Det nye bygget fikk navnet KUBEN.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er en lang og komplisert organisasjonshistorie som ligger bak Kuben i Arendal. Arendal bibliotek ble utskilt fra Arendals Museum i 1907 etter ønske fra Kirkedepartementet. I 1951 ble Arendal Museum gitt et fylkesomfattende ansvar og navnet ble endret til Aust-Agder-Museet og det var da vedtatt at museet skulle flytte til Langsæ gård, der første byggetrinn sto ferdig i 1958, samme år som Aust-Agder-Arkivet ble utskilt som egen institusjon. AAA og AAM var, fra 1958 til 1995, underlagt et styre, felles for begge institusjonene. I 1995 ble Aust-Agder-Arkivet omgjort til et interkommunalt selskap, og påtok seg oppgaven som depotinstitusjon for kommunale arkiver. I 1997 ble Aust-Agder museumstjeneste opprettet som en fylkeskommunal instans.

I 2003 ble Aust-Agder-Arkivet, Aust-Agder-Museet og Aust-Agder museumstjeneste forenet til en institusjon, under navnet Aust-Agder kulturhistoriske senter (forkortet til AAks) som i 2014 flyttet inn i nybygg på Langsæ og endret navn til KUBEN. I 2015 ble KUBEN i Arendal slått sammen med Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til Aust-Agder museum og arkiv.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

KUBEN har både temporære og permanente utstillinger. Av permanente utstillinger finnes "Barndom", en utstilling om barndom for barn, "Åpent magasin" samt en permanent utstilling av skulpturer laget av kunstneren Arne Vinje Gunnerud. Høsten 2016 åpnet en permanent utstilling om Arendalskrakket. Det planlegges også en utstilling om slaveskipet SS «Fredensborg». Den temporære utstillingen "Avtrykk - fra middelalderbrev til digital mørketid" vant i 2016 en nasjonal formidlingspris.[3]

Gjenstandssamlingen[rediger | rediger kilde]

Gjenstandssamlingen består av godt over 40.000 registrerte objekter. Disse fordeler seg på kunst- og kulturhistorie fra Arendal og Aust-Agder, geologi og mineralogi, naturhistorie, etnografi, numismatikk. KUBEN har også landets største etnografiske samlinger. Dette er gjenstander som i stor grad er samlet inn av lokale sjømenn, som senere er gitt i gave til museet.

Arkivsamlingen[rediger | rediger kilde]

Stamboken til Arendals Turnforening. Arkivet er oppbevart på KUBEN og er også innlemmet i Norges dokumentarv

KUBEN oppbevarer tilsammen 8500 hyllemeter med arkivmateriale. I tillegg finnes det en stor kart- og tegningssamling, samt en stor fotosamling på om lag 500.000 fotografier. En stor del av dette er fotografier fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Arkivmaterialet fordeler seg på kommunalt skapt materiale fra alle kommunene i Aust-Agder, samt arkivmateriale fra Aust-Agder fylkeskommune.

I tillegg finnes en stor privatarkivsamling. Dette er arkiver fra privat virksomhet som lag, foreninger, bedrifter og privatpersoner. Det eldste materialet er er et skinnbrev fra 1300-tallet. Privatarkivsamlingen omfatter en stor samling med maritime arkiver knyttet til rederidrift, sjøforsikring, skipsbygging og sjøfart. KUBEN oppbevarer også en betydelig samling av idrettsarkiver fra Aust-Agder. Arkivet etter Arendals Turnforening, landets nest eldste idrettforening, er innlemmet i Norges dokumentarv. Et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet.[4] KUBEN oppbevarer også Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi "Erindringer af mit Liv", som gir et enestående tidsbilde av Norge i perioden 1790-1830. Selvbiografien ble innlemmet i Norges dokumentarv i 2016.[5]

Nettformidling[rediger | rediger kilde]

KUBEN sett over Langsævannet

KUBEN driver med aktiv nettformidling av sine samlinger og drifter bl.a. kunnskapsportalen Avtrykk.no[6], samt den kulturhistoriske matportalen Oselias kokebok som inneholder oppskrifter fra slutten av 1800-tallet. Oppskriftene stammer fra husjomfru Oselia Osuldsen som arbeidet som tjenestepike hos familien Eyde i Arendal. KUBENs kafe, Oselias kafé, er oppkalt etter henne.

Videre gjøres samlingene tilgjengelige på de nasjonale nettportalene, gjenstandsamlingene på DigitaltMuseum og arkivsamlingene på Arkivportalen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Ragnar Gjertsen og Kjell-Olav Masdalen: Aust-Agder kulturhistoriske senter. Arkiv, bibliotek og museum i 175 år. I Agder Historielag, Årsskrift nr. 83. 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]