Hopp til innhold

Olav Steinnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Steinnes
FødtOlav Martinius Knutsen Steinnes
9. jan. 1886[1]Rediger på Wikidata
Ørsta
Død26. juni 1961Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseLærer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedVolda lærarhøgskule
PartiArbeiderpartiet
Nasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Olav Martinius Knutsen Steinnes (født 9. januar 1886 i Ørsta, Sunnmøre, død 26. juni 1961) var en norsk lærer, Ap-politiker, skoledirektør og utdanningsminister.[2][3] Han var stortingsrepresentant i fem perioder 1922–36. I 1928 var han statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i den kortvarige Hornsrud-regjeringen.

Steinnes vokste opp i Ørsta. Han utdannet seg som lærer ved Volda lærarhøgskule i 1910. Han var lærer i Vikna i to år og lærer i Rjukan fra 1912. Fra 1920 var han skolestyrer. Fra 1935 var han skoledirektør for Agder.[4]

Han var medlem av Tinn herredsstyre fra 1915, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1922–1936. På Stortinget satt han i skolekomiteen.[5]

Steinnes meldte seg inn i NS under okkupasjonen, og ble under landssvikoppgjøret dømt til 6 måneders fengsel og tap av stilling.[6][7]

Han var gift med Anna Vikdal (1895–1967) fra Vikna, og var dermed svoger med lærer og ordfører i Nes i Trøndelag Olav Wigdahl.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 664[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. 1. Aschehoug. 
  3. ^ Skjalg Longva (2003). «Fattigguten ved kongens bord». Hovdebygdingar – med vit og von. Hovdebygda soge- og velferdslag. s. 11–46. ISBN 8299411688. 
  4. ^ Mediås, Odd Asbjørn (1997). En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860–1992. NTNU. s. 187. ISBN 8278610622. 
  5. ^ Steinnes, Olav (1927). Vakt om folkeskolen. Oslo: Det norske arbeiderpartis forl. 
  6. ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling. Tiden. s. 98–99. ISBN 8210033468. 
  7. ^ «Rjukan Arbeiderblad 1947.02.03». 1947. s. 2. 
  8. ^ Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka. 3. Vikna historielag. s. 263–264. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]