Hopp til innhold

Den demokratiske republikken Kongo

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «DR Kongo»)
«Kongo» har flere betydninger.
Må ikke forveksles med Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville).
Den demokratiske republikken Kongo
République démocratique du Congo

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Démocratie - Justice - Unité
(fransk: Demokrati, rettferdighet, enhet)

Kart over Den demokratiske republikken Kongo

Ligger vedAtlanterhavet
InnbyggernavnKongoleser, kongolesisk
Grunnlagt30. juni 1960
Oppkalt etterKongo
HovedstadKinshasa
TidssoneUTC+1 til +2
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 11
2 344 858 km²
3,3 %
Vannfylt arealandel3,3 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 15
105 789 731[1] (2023)
Bef.tetthet45,12 innb./km²
HDI0,479 (2021)
PresidentFélix Tshisekedi
StatsministerJudith Tuluka Suminwa
Offisielt språkFransk
Uavhengighet fraBelgia
30. juni 1960
ValutaKongolesisk franc (CDF)
Nasjonaldag30. juni
Nasjonalsang«Debout Congolais»
ISO 3166-kodeCD
Toppnivådomene.cd
Landskode for telefon+243
Landskode for mobilnett630
Den demokratiske republikken Kongo på Commons

Den demokratiske republikken Kongo (fransk: République démocratique du Congo), offisielt norsk kortnavn Kongo, også kalt DR Kongo eller Kongo-Kinshasa, er en republikk i Sentral-Afrika og grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nordøst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i vest. Landet har også en kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest. Landet fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, og har tidligere hatt navnene Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre.

Per 1000 innbyggere er det 2,6 personbiler, 79,5 radioapparater, 0,5 fjernsynsapparater, 0,8 telefoner og 2,7 aviser. 77,3 % av befolkningen over 15 år er lesekyndige.

Viktige eksportvarer er kobber, diamanter, råolje, kaffe og gummi. Viktige importvarer er maskiner, transportutsyr, matvarer, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Belgia, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Tyskland.

Jernbanenettet har en total lengde på 5 088 km. Veinettet har en total lengde på 146 800 km, hvorav 2 % er asfaltert. Det er bygd 12 flyplasser med regulær trafikk.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den demokratiske republikken Kongos geografi

Den demokratiske republikken Kongo omfatter størstedelen av nedslagsfeltet til elva Kongo, som dekker et område på nesten 1 000 000 km². Landets eneste tilgang til Atlanterhavet er en smal stripe land på nordsiden av denne elva.

Typisk savannelandsby i Bandunduområdet

Det store, lavtliggende sentrale området er et platå som skråner mot vest, dekket av tropisk regnskog og et stort nettverk av elver. Et stort område av dette har blitt kategorisert av World Wildlife Fund som økoregion. Skogen i sentrum er omgitt av fjellterrasser i vest, platå som flettes inn savanner i sør og sørvest, og tette gressletter som strekker seg forbi Kongo i nord. Høye fjell på litt over 5000 m ligger på den østlige grensen mot Rwanda og Uganda. Landet har også flere aktive vulkaner.

DR Kongo ligger på ekvator, med en tredjedel av landet nord og to tredjedeler sør for ekvator. Klimaet er stabilt varmt og fuktig i elvebassenget og kjølig og tørt i det sørlige høylandet, med et kaldt, alpint klima i fjellene. Sør for ekvator varer regntiden fra oktober til mai, og nord for ekvator fra april til november. Langs ekvator er nedbøren ganske regelmessig gjennom hele året. I løpet av den våte sesongen er tordenværene ofte voldsomme, men de varer sjelden mer enn noen timer. Den gjennomsnittlige nedbøren for hele landet er ca. 1070. Til tross for at landet ligger på ekvator hender det at det faller snø på de høyeste fjellene.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over byer i Den demokratiske republikken Kongo

Befolkningstallet lå i 2007 på 62,6 millioner (estimert av FN). I forhold til befolkningstallet i 1997, som var på 46,7 millioner, viser dette en rask utvikling. I 2009 ble veksten estimert til 3,20 %. Gjennomsnittlig levealder er 55 år, mens gjennomsnittsalderen i befolkningen er 16,4 år (median).[2] Over 200 etniske grupper[2] har blitt identifisert og navngitt, der de største i antall personer er kongofolket, luba-folket og mongo-folket. Det er rundt 600 000 pygmeer, som utgjør DR Kongos urinnbyggere.[3]

Landets offisielle språk er fransk, men også de fire nasjonale hjelpespråkene kongo, tshiluba, swahili og lingala er utbredt. I tillegg finnes det rundt 700 lokale språk og dialekter.

95,1 % av befolkningen er kristne.[trenger referanse]

Kinshasa, 2003.

34 % av befolkningen bor i byer, eller urbane områder.[2] De ti største byene, med befolkning, er:

By Befolkning (2008)
Kinshasa 7 500 000
Mbuji-Mayi 2 500 000
Lubumbashi 1 700 000
Kananga 1 400 000
Kisangani 1 200 000
Kolwezi 1 100 000
Mbandaka 850 000
Likasi 600 000
Boma 600 000

Historie

[rediger | rediger kilde]

1960–1994

[rediger | rediger kilde]

Etter uavhengighet fra Belgia i 1960, ble landet umiddelbart rammet av opprør i hæren, og et forsøk på å løsrive den mineral-rike provinsen Katanga. I 1961 ble statsministeren Patrice Lumumba henrettet av tropper lojale til hærsjefen Joseph Mobutu.

I 1965 tok Mobutu så makten selv, forandret navnet på landet til Zaïre, og tok selv navnet Mobutu Sese Seko. Han snudde Zaïre om til et springbrett for operasjoner mot det Sovjet-støttede Angola, og sikret seg derfor amerikansk støtte under den kalde krigen. Mobutu gjorde samtidig Zaïre om til et synonym for korrupsjon.

1994–2004

[rediger | rediger kilde]

DR Kongos nåværende problemer stammer fra folkemordene i Rwanda i 1994. Noen av milits-gruppene som var ansvarlige for drapene på ca. 800 000 etniske tutsier og hutuer rømte over grensen inn i DR Kongo.

Fra 1996 til 1997 pågikk det som har blitt hetende den første krigen i Kongo. Rwanda-støttede opprørere kastet presidenten Mobutu Sese Seko, etter at kongolesiske Interahamwe-opprørere gjentatte ganger hadde angrepet Rwanda fra Kongo. Laurent Kabila ble innsatt som ny leder, og landet ble igjen omdøpt til Kongo.

I 1998 prøvde de samme Rwanda-støttede opprørere å kaste sin gamle allierte Kabila, med anklager om at han nå støttet de gjenværende restene av Interahamwe-styrkene. Men denne gangen ble styrkene med støtte fra Rwanda stoppet av intervensjon av styrker fra Angola, Zimbabwe og Namibia. En 4 år lang stand-off, gjerne kalt den andre krigen i Kongo, begynte.

FN anklaget i denne perioden flere høytstående politiske og militære embedsmenn fra Rwanda, Uganda og Zimbabwe for å ha utnyttet sin intervensjon i DR Kongo for å plyndre den enorme mineralske rikdommen der, spesielt diamanter.

Alle landene og opprørsgruppene innblandet i krigen i DR Kongo gikk til slutt med på å stoppe kampene, og en delt regjering ble satt inn. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er om lag 5,4 millioner mennesker på flukt i eget land. Om lag 5,4 millioner mennesker er omkommet siden krigen startet i 1998. Til tross for at en fredsavtale er undertegnet, blusser det stadig opp harde kamper som presser nye tusener på flukt.

FN-styrken MONUC

[rediger | rediger kilde]

FN har utplassert ca. 17 000 FN-soldater i Kongo. Dette gjør den til den største FN-styrken i verden. Pr 30. november 2005 består MONUC av 16 561 total uniformert personell, inkludert 15 051 tropper, 724 militære observatører, 786 politifolk. Disse er støttet av 816 internasjonale sivilt politi-personell, 1 338 lokale sivile stabsfolk og 482 FN-frivillige.

Oppgaven til MONUC er å sikre freden i landet, etter at Den demokratiske republikken Kongo og fem andre stater signerte en våpenhvileavtale i Lusaka i juli 1999. MONUC ble etablert 30. november 1999 av FNs sikkerhetsråd. Mandatet og størrelsen til MONUC ble utvidet 24. februar 2000.

Demokratiske valg 2006–

[rediger | rediger kilde]

De første demokratiske valgene siden 1961 var planlagt til 30. juli 2006. 32 kandidater stilte opp mot sittende president Joseph Kabila i den første runden av presidentvalget.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Kart over de nye provinsene i Den demokratiske republikken Kongo.

Utdypende artikkel: Provinser i Den demokratiske republikken Kongo. Se også: Liste over byer i Den demokratiske republikken Kongo

Tidligere var landet inndelt i elleve provinser: Kinshasa, Orientale, Kasaï-Oriental, Kasaï-Occidental, Maniema, Katanga, Sud-Kivu, Nord-Kivu, Kongo Central, Équateur og Bandundu. Etter konstitusjonen, vedtatt i 2005, ble landet inndelt i 26 ganske selvstendige provinser, inkludert hovedstaden, Kinshasa. Inndelingen skulle gjelde fra 18. februar 2009 (innen 36 måneder). Imidlertid fungerer de tidligere 11 provinsene fremdeles som administrative enheter.[4] Provinsene er igjen inndelt i 192 territorier.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 8,26 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,62 % 2005, UNDP
Industriprod 4,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 8,5 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse - 0,93 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1,20 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 1,83 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 121 US$ 2005, UN Statistics

I 2011 ble banken Trust Merchant Bank kåret til «Beste bank i Den demokratiske republikken Kongo» av magasinet EMEA Finance. Samme år ble banken i konkurranse med over 100 andre banker som en av fem nominert til prisen «Beste lokalbank i Afrika» av The Afrikan Banker, et magasin utgitt av Financial Times.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2018 – Tradisjonell koreansk bryting

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.who.int/countries/180; besøksdato: 23. november 2023.
  2. ^ a b c «Congo, Democratic Republic of the». CIA - The World Fact Book. Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 20. desember 2009. 
  3. ^ «Pygmies want UN tribunal to address cannibalism». Smh.com.au. Besøkt 23. mai 2003. 
  4. ^ The government is getting ready so that next year one reach 26 provinces Arkivert 26. april 2009 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hochschild, Adam (2002): Kong Leopolds Arv – En beretning om grådighet, forferdelser og heroisme i det koloniale Afrika. Pax forlag. ISBN 82-530-2768-0
  • Fosser, Per Einar (2007): Kongo. Landet verden helst vil glemme. Humanist forlag. ISBN 978-82-92622-34-6
  • Wrong, Michela (2002): In the Footsteps of Mr. Kurtz: Living on the Brink of Disaster in Mobutu's Congo. Harper Perennial. ISBN 9780060934439
  • Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 49. ISBN 8251607450. 
  • Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 58. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_demokratiske_republikken_Kongo&oldid=24523893»