Mobutu Sese Seko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mobutu Sese Seko
Mobutu Sese Seko
Mobutu Sese Seko 1973.jpg
Født 14. oktober 1930
Belgisk Kongo Lisala, Kongo-Kinshasa (daværende Belgisk Kongo)
Død 7. september 1997 (66 år)
Marokko Rabat, Marokko
Barn Nzanga Mobutu, Kongulu Mobutu
Parti MPR
Nasjonalitet Den demokratiske republikken Kongo
Religion Den romersk-katolske kirke
Utmerkelser Isabella den katolskes orden
Zaires president
24. november 1965 - 17. mai 1997
Forgjenger Joseph Kasa-Vubu
Etterfølger Laurent-Désiré Kabila

Joseph-Désiré Mobutu, eller Mobutu Sese Seko (født 14. oktober 1930 i Lisala i Kongo-Kinshasa (daværende Belgisk Kongo), død 7. september 1997 i Rabat i Marokko) var president og diktator i Zaire (daværende navn på Kongo-Kinshasa) 19651997.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Joseph-Désiré Mobutus foreldre tilhørte ngbandifolket; moren hadde flyktet fra en landsbyøövdings harem og truffet hans far Albéric Gbemani som arbeidet som kokk for en belgisk dommer.[1][2] Faren døde da Mobutu var åtte år gammel.[3] Dommerens hustru likte Mobutu og lærte ham å skrive og tale utmerket fransk.

Familien flyttet ofte og Mobutus skolegang begynte opprinnelig i Léopoldville. Men han ble til slutt sendt til Coquilhatville for å gå på en katolsk internatskole der. I år 1949 rømte Mobutu fra skolen, hoppet på en båt til Léopoldville og traff en jente der. Flere uker senare ble han funnet av prestene. Ved slutten av skoleåret ble han dømt til syv års tjeneste i kolonialarméen Force Publique.[4]

Under tjenestegjøringen i arméen begynte Mobutu å studere under sin fritid. Han leste europeiske aviser og politiske tekster av blant andre Charles de Gaulle og Winston Churchill. Han begynte også å interessere seg for journalistikk. På grunn av sine tidigere erfaringer med presteskapet giftet Mobutu seg ikke i noen kirke.[5]

I 1956 forlot han armeen og ble journalist på heltid. To år etter dro han Belgia for å rapportere om Verdensutstillingen i 1958.[6][7] På dette tidspunkt var han blitt kjent med flere kongolesiske intellektuelle som i voksende grad begynte å kritisere kolonialismen, og han ble i 1958 medlem av det antikoloniale partiet Mouvement National Congolais under Patrice Lumumba. Til slutt ble Mobutu Lumumbas personlige sekretær, skjønt det er trolig at belgisk etterretningstjeneste rekrutterte ham for dette oppdrag.[8]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Som sekretær til Patrice Lumumba deltok Mobutu i forhandlingene i Brussel i 1960 vedrørende Belgisk Kongos selvstendighet. Samme år brøt han med Lumumba og Joseph Kasavubu, og dannet sin egen militærregjering. Han ble 1961 med i den kongolesiske sentralregjering og fikk posten som øverstkommanderende.[9]

I 1965 styrtet han president Kasavubu og gjorde seg selv til diktator. Han ble gjenvalgt til president i 1970 og var da siden 1966 allerede stats- og forsvarsminister.[9]

Som propagandistisk-ideologisk fundamentering av sitt styre gjennomgørte Mobutu angivelige uavhengighetsbestrebelser aom han gav sekkebetgensen Authenticité.[trenger referanse] I oktober 1971 endret han for eksempel landets navn til Republikken Zaire. I februar 1972 ble alle kristne fornavn - de som alle kristne borgere og i alle fall alle katolikker hadde ved dåpen - avskaffet, og folk skulle bare ha afrikaniserte navn. Prestene ble advart at de kunne straffes ned fem års fengsel dersom de ble knepet i å ytre et slikt europeisk-kristelig navn ved dåpen av zairiske barn. Han forbød vestlig klesdrakt, og den såkalte abacost, et særlig antrekk, ble foreskrevet for alle menn. Mobutu selv lot i 1972 endre sitt navn til Mobutu Sese Seko Koko Ngbendu Wa Za Banga («Den allmektige kriger som ved sin utholdenhet og ubøyelige seiervilje går fra erobring til erobring etterlatende et spor av ild etter seg»). Hans lsnge styre ble preget av en omfattende korrupsjon.[trenger referanse]

Han holdt seg inne med blant annet Ronald Reagan og Nicolae Ceaușescu.[trenger referanse] Under revolusjonen i Romania hevnet en TV-sjef i Zaire seg på ham ved å vise TV-bilder om hvordan Nicolae Ceaușescu ble styrtet, noe som førte til demonstrasjoner der demonstranter skrek Ceasusescu-Mobutu, noe Mobutu ikke satte det minste pris på. Motivet for hevnen skulle ha vært at Mobutu hadde tiltvunget seg sex av TV-sjefens hustru.[trenger referanse]

Eksil[rediger | rediger kilde]

De folkelige protestene og den første Kongokrigen førte til at Mobutu ble tvunget til å fratre og flykte landet den 16. mai 1997. Han slo seg først ned i Togo, men tilbragte hovedsakelig de fire månedene i eksil i Marokko, der han døde av kreft den 7. september 1997.

En av Mobutus sønner, Nzanga Mobutu, ble senere alliert med Kongos senere president Joseph Kabila.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Chronology for Ngbandi in the Dem. Rep. of the Congo». United Nations High Commissioner for Refugees. 15 May 2013. 
  2. ^ Robert Edgerton (2002). The Troubled Heart of Africa: A History of the Congo. Macmillan. ISBN 978-0312304867. 
  3. ^ Wrong, Michela (2009) In the Footsteps of Mr Kurtz: Living on the Brink of Disaster in Mobutu's Congo. HarperCollins. ISBN 0061863610. s. 70–72
  4. ^ Wrong, ss. 72–74
  5. ^ Wrong, ss. 74–75
  6. ^ Wrong, s. 75
  7. ^ Crawford Young and Thomas Turner, The Rise and Decline of the Zairian State, s. 175
  8. ^ Wrong, ss. 76
  9. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1978


Forgjenger:
 Joseph Kasa-Vubu 
Zaïres presidenter
Etterfølger:
 Laurent-Désiré Kabila