Liberia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 6°28′05″N 9°21′37″V

Republic of Liberia
Republikken Liberia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
The loves of liberty brought us here
(engelsk: Frihetens kjærligheter førte oss hit)

Kart over Republic of Liberia

Hovedstad Monrovia
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 103
111 370[a] km²
13,514 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 127
4 195 666[b]
HDI 0,412 (rangert som nr. 175)
Styreform Republikk
President Ellen Johnson Sirleaf
Visepresident Joseph Boakai
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Afroamerikanske bosettere
26. juli 1847
Valuta Liberisk dollar (LRD)
Nasjonaldag 26. juli
Nasjonalsang «All Hail, Liberia, Hail!»
ISO 3166-kode LR
Toppnivådomene .lr
Kart over Republikken Liberia
Kart over Republikken Liberia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Liberia er et land som ligger i den vestlige delen av Afrika, det grenser til Guinea, Elfenbenskysten og Sierra Leone. Landet har i 3,4 million innbyggere (per 2008), fordelt på 111 370 kvadratkilometer, som er noe større enn Bulgaria. Offisielt språk er engelsk. Hovedstaden Monrovia har fått navn etter den amerikanske presidenten James Monroe, mens landets eget navn betyr «frihetens land» på latin. Liberias historie har vært preget av ettpartistyre, borgerkrig og diktatur, men i 2005 ble Liberias og Afrikas første kvinnelige folkevalgte leder valgt. Liberia er i dag en flerpartirepublikk også de facto.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Høyeste punkt: Mount Wuteve (1380 m).

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Liberia er tropisk. Vintrene er tørre med varme dager og kjølige netter. Fra desember til mars kan den tørre og sandmettede harmattan-vinden blåse fra Sahara. Somrene er regnfulle og fuktige.

Blant Liberias miljøproblemer er avvirkning av den tropiske regnskogen, med derav følgende jorderosjon og redusert biodiversitet. Oljeutslipp og utslipp av ubearbeidet kloakk har også medført vannforurensning. Liberiaske myndigheter har skrevet under flere internasjonale miljøavtaler, men ikke ratifisert disse. All elektrisitet produseres fra fossilt brennstoff.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen på ca. 3,4 millioner består av 16 lokale etniske grupperinger, samt ulike utenlandske minoriteter. Kpelle-befolkningen i sentrale og vestlige deler av landet er den største etniske gruppen. Amerikansk-liberianere, som nedstammer fra de frigjorte slavene som ankom tidlig i 1821, utgjør ca. 5 % av befolkningen. Det er også et betydelig innslag av libanesere, indere og andre vest-afrikanske etniske grupperinger, som til sammen utgjør en viktig del av Liberias næringsliv. En mindre gruppe hvite bor i landet, anslått til ca. 18 000 i 1999, men det er antakelig færre i dag.

Politiske uroligheter i landet har ført til et betydelig fall i levestandarden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Innvandring fra USA[rediger | rediger kilde]

Landet ble grunnlagt av tidligere amerikanske slaver, som slo seg ned der fra omkring 1820. Grunnlaget for denne innvandringen var ideen om en tilbakeføring av frigitte slaver til Afrika. Det ble støttet av amerikanske politikere som foretrakk dette fremfor en likestilling av de tidligere slavene. Amerikanerne hadde kjøpt kyststripen, og i 1847 ble Liberia en republikk. Liberia og USA har fremdeles et svært tett samhold og samarbeid. Dette er også grunnlaget for landets navn, som betyr «Fritt land» på latin. Liberia ble selvstendig allerede i 1847, med tidligere guvernør Joseph Jenkins Roberts som første president. Som eneste afrikanske land utenom Etiopia forble Liberia selvstendig under imperialismen på 1800- og tidlig 1900-tall.

Den amerikansk-støttede innvandringen kan sees på som en særform for kolonialisme, særlig siden innvandrene ikke prøvde å integrere seg. Det ble sosiale problemer mellom «Americans» og lokalbefolkningen, «Natives». «Americans», som stort sett holdt til ved kysten, brakte med seg amerikansk kultur til Liberia, og anså urbefolkningen som primitive. Dette resulterte blant annet i en rekke forsøk fra ameriko-liberiere på å få dominans over urbefolkningen. Denne disputten har preget liberisk historie.

Frem til 1980[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelse av den amerikanske borgerkrigen bodde omtrent 12 000 afroamerikanere i Liberia. I prinsipp var Liberia Afrikas første moderne demokrati. I praksis derimot var den dominert av en liten elite etter de amerikanske innvandrerne helt til 1980. En lengre rekke opprør fra «Natives» ble slått ned.

Fra 1877 til 1980 var Liberia en ettpartistat med «amerikanernes» parti True Whig Party som eneste politisk parti. True Whig Party hadde relativt republikanske grunnprinsipper, men de var også for tvangsarbeid, og de solgte menneskelig arbeidskraft til øya Fernando Po (nåværende Ekvatorial-Guinea) fram til 1930, da Storbritannia og USA gjennomførte en boikott av landet. Imidlertid var Liberia ofte sett på som en stabiliserende faktor i Afrika, og True Whig Party slapp derfor unna med en del. USA, som alltid hadde et nært forhold til Liberia, bygget en havn og en hovedflyplass i Liberia under andre verdenskrig.

Militærkupp 1980[rediger | rediger kilde]

True Whig Partis dominans fikk en brå slutt i 1980, da president William R. Tolbert Jr., ble henrettet i sitt herskapshus av opprørere fra den tradisjonelle «Natives»-gruppen, ledet av Samuel Kanyon Doe. Doe ble diktatorisk leder for Liberia og innførte et regime preget av undertrykkelse og sensur. Han kalte samtlige store partier «sosialistiske» og dermed grunnlovsstridige. De små partiene var den offisielle motstanden for utenomverdenen. I 1985 arrangerte Doe det første valget siden kuppet, for å legitimere sitt regime. Ifølge internasjonale observatører tapte han klart til Jackson Doe (ikke i slekt), men etter flere opptellinger avsatte Samuel Doe tellerne og ansatte sine egne, som kom fram til at Samuel Doe vant med 50,9%. Som resultat av et mislykket kupp av Thomas Quiwonkpa ble Jackson Doe, Ellen Johnson Sirleaf og flere andre opposisjonspolitikere som ikke var involvert i kuppet, arrestert av Doe.

Den første liberianske borgerkrigen 1989-1996[rediger | rediger kilde]

I 1989 begynte imidlertid en borgerkrig drevet av Does dårlige politikk som frembrakte motsetninger mellom de ulike stammene nord i landet. Charles Taylor gikk inn i Liberia med en relativt beskjeden hær og tok kontroll over den nordlige delen av landet. Han hadde i utgangspunktet suksess, men etter hvert fragmenterte gruppen hans, og særlig Prince Johnson ble hans største fiende. Johnsons gruppe tok livet av Samuel Doe, og Johnson fikk midlertidig kontroll over hovedstaden. Etter hvert ble borgerkrigen så stor at den involverte syv forskjellige fraksjoner, og krigen var minst like mye en etnisk krig som en krig om ressurser og politisk makt.

Etter flere mislykkede forsøk på å komme til en våpenhvile fikk grusomhetene en midlertidig stopp i 1996. Under valget i 1997 vant Charles Taylor, sannsynligvis fordi befolkningen regnet med at han var den eneste som kunne få slutt på krigen. Taylors eneste reelle motstander, Johnson-Sierleaf, fikk bare 10% av stemmene.

Den andre liberianske borgerkrigen 1999-2003[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den andre liberiske borgerkrigen

Charles Taylor lyktes ikke å skape fred, og han fikk etterhvert skylden for handelen med bloddiamanter mot våpen med Sierra Leone. I 1999 oppsto opprørsgruppen Liberians United for Reconciliation and Democracy (LURD) i det nordlige Liberia, støttet av Guinea og liberianske dissidenter som oppholdt seg i landet.

Sammen med Movement for Democracy in Liberia, som oppsto senere i sørlige Liberia, tok de i 2003 kontroll over to tredjedeler av landet og beleiret landets hovedstad. Etter mye politisk tautrekking tok Taylor imot et tilbud fra Nigerias statsoverhode om å dra til Nigeria i asyl mot å aldri mer involvere seg i liberisk politikk. Opprørsgruppene signerte en fredsavtale, og det ble satt inn internasjonale fredsbevarende styrker i landet.

Veien til en demokratisk stat etter 2003[rediger | rediger kilde]

Mellom 2003 og 2005 ble Liberia styrt av en overgangsregjering. Den 11. oktober 2005 var det valg på ny president. Ingen av kandidatene fikk nok flertall til å vinne, så det ble arrangert omvalg mellom to mest populære kandidatene, Johnson-Sierleaf og George Weah, den kjente fotballspilleren og UNICEF-ambassadøren. Ellen Johnson Sirleaf vant valget, og ble tatt i ed 16. januar 2006 som den første folkevalgte kvinnelige president i Afrika. Sirleaf har gått ut mot dødsstraff og hun spilte en viktig rolle i å få Charles Taylor til Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Liberia er inndelt i 15 fylker (counties): Bomi, Bong, Gbarpolu, Grand Bassa, Grand Cape Mount, Grand Gedeh, Grand Kru, Lofa, Margibi, Maryland, Montserrado, Nimba, River Cess, River Gee og Sinoe.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Borgerkrig og dårlig innenrikspolitikk har ødelagt mye av Liberias økonomi, spesielt infrastrukturen i og omkring Monrovia. Mange næringslivspersoner har flyktet fra landet, og tatt med seg kapital og teknisk ekspertise. Noen har vendt tilbake, men mange savnes fortsatt. Tidligere har Liberia produsert og eksportert tømmer, gummi, jernmalm og diamanter, samt vært et land med en stor handelsflåte, da man har kunnet registrere sine skip til en lav pris, såkalt bekvemmelighetsflagg. I 2001 ila FN handelssanksjoner mot Liberias diamanteksport, samtidig ble det iverksatt en våpenembargo.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,30 % 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,39 mrd US$ 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 0,16 mrd US$ 26,0% 2006, IFAD / Inter-Amer Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 171 US$ 2005, UNDP

Korrupsjon[rediger | rediger kilde]

Transparency International kåret Liberia til verdens mest korrupte stat i sin 2010 rapport. Av brukere av offentlige tjenester hadde 89% opplevd å måtte betale bestikkelser i det siste året.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Global Corruption Barometer 2010, Transparency International, publisert 09.12.2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

statstubbDenne statrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
LiberiastubbDenne Liberiarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.