Réunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°09′59″S 55°30′11″Ø

Réunion
Takamaka-Réunion.jpg

Flagg

Våpen

Kart over

Land Frankrike Frankrike
Status Oversjøisk region
Adm. senter Saint-Denis
Areal 2 512 km²
Befolkning 808 250 (2011)
Bef.tetthet 334. innb./km²

Réunion (fransk: La Réunion) er ei øy i Indiahavet, 800 km øst for Madagaskar. Øya er en tidligere fransk koloni, og er i dag et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region.

Réunion ble oppdaget av portugiserne i 1513, men ble først kolonisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon, dette ble forandret til Réunion. Etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869, mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Øst-Asia. Overgangen fra koloni til del av det franske riket ble gjennomført i 1946. Sukker og vanilje er de største eksportvarene.

Øya har 808 250[1] innbyggere (2011) Saint-Denis er hovedstad.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Réunions geografi

Reunion er preget av vulkaner og vulkanske bergarter
Satellittbilde av Réunion

Réunion ligger 800 km øst for Madagaskar og er 63 km lang, 45 km bred, og har et areal på 2 150 km².[2][3] Øya er en av tre øyer i øygruppen Maskarenene, oppkalt etter øyas oppdager admiral Pedro de Mascarenhas.[3]

Øyene er dannet av to vulkaner.[2][3] Piton de la Fournaise, en vulkan på den østlige delen av øya er 2611 meter høy og blir ofte omtalt som en søstervulkan til Hawaiis vulkaner på grunn av klimatiske og vulkanske likheter. Vulkanen har hatt mer en 100 utbrudd siden 1640 og er i dag under konstant overvåking. Den har hatt 2-4 utbrudd årlig siden 1998.[4] Vulkanen Piton des Neiges er det høyeste punktet på øya med sine 3 070 meter,[2] og ligger til nordvest for vulkanen Piton de la Fournaise.

Fjellsidene av vulkanene er skogkledd. Dyrket mark og byer som hovedstaden Saint-Denis er konsentrert langs kysten. Dyrket mark utgjør 22 % av arealet på øya.[3]

Réunion nasjonalpark ble etablert i 2007 og ble et verdensarvområde i 2010.[5][6]

Klima[rediger | rediger kilde]

Réunion har sommer hele året og et tropisk klima med milde vinder.[7] Forskjellen i temperatur og nedbør kan variere mye, og varierer etter høyde og hvor utsatt stedet er for vind. Østkysten er fuktigere på grunn av passatvindene. Vestkysten ligger i le bak fjellene og er dermed tørrere.

Middeltemperaturen ved kysten er 20 °C om vinteren (april-november) og 26° om sommeren (desember-mars).[7] Den tørre og kjølige sesongen fra mai til oktober og vinteren er fra juni til august.[8] November til april er fuktig og varm, og 2/3 av den årlige nedbøren kommer i denne perioden. Øya rammes også av sykloner.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Réunions demografi

Befolkningsutvikling på Réunion 1960–2003.

Befolkningen har økt betydelig de siste årene, og fordoblet seg fra 1967 (416.525 innbyggere) til 2012 (833.944 innbyggere).[9]

Etnisitet i Reunion[10][11]
Blandet opprinnelse
  
42,6%
Hvite
  
25,6%
India, Sri Lanka, Pakistan
  
23%
Østafrikanere
  
3,4%
Kinesere
  
3,4%
Gassere
  
1,4%
Andre
  
0,6%

Selv om det ikke er tillatt å registrere religion og etnisitet i franske folketellinger,[8] finnes det flere estimat for befolkningssammensetningen; personer av blandet etnisk opphav anslås å utgjøre 40, 42 eller 59 % av befolkningen.[10][12][11][3]

Fransk er offisielt språk, mens dagligspråket er «reunionesisk kreol, et franskbasert kreolspråk som oppstod på begynnelsen av 1700-tallet som følge av samhandlingen mellom franske koloniherrer og afrikanske slaver».[13]

Religiøst sett er de fleste katolikker 84.9 % - med Saint-Denis bispedømme. 6,7 % er hinduer, 2,15 % er muslimer, 6,2 % er ikke-religiøse.[12] buddhisme og bahai forekommer også. Blant deler av befolkningen med bakgrunn fra Asia forekommer synkretisme - blandet religionsutøvelse.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Arabiske sjømenn kjente til øya og kalte den Dina Morgabin («Vestøya»). Også afrikanske og asiatiske sjøfarere kjente øya.[14]

Den portugisiske admiralen Pedro de Mascarenhas og hans mannskap anses som de første europeerne som kom til den ubebodde øya den 9. februar 1513.[11][15] De ga den navnet Santa Apollonia,[14] etter den hellige Apollonia av Alexandria, hvis minne ble markert den 9. februar i den daværende katolske helgenkalender. I årene som fulgte fikk øya sporadisk besøk av arabere, portugisere, engelskmenn og hollendere.

Øya ble senere okkupert av Frankrike og administrert fra Port Louis, Mauritius. Selv om det franske flagget ble heist av François Cauche i 1638, så ble Santa Apollonia først offisielt krevd av Jacques Prunis på vegne av Frankrike, da han deporterte 12 mytterister til øya fra Fort-Dolphin (i dag: Tôlanaro) på Madagaskar.[3] At øya nå var fransk ble markert med en steinstøtte i sjøkanten i det som i dag er kommunen La Possession. Fangene forlot øya og vendte tilbake til Frankrike 28. mai 1658 med skipet Thomas-Guillaume. Fire år etter den første franske flaggheisingen, i 1642, slo de første franskmennene seg ned på øya da La Compagnie des Indes Orientales (Det franske Ostindiske kompani) sendte sitt skip Saint-Louis til øya. I 1649 navnga Ludvig XIII av Frankrike øya Île Bourbon, etter navnet på hans kongeslekt.[3]

Fra 1674 til 1764 var øya kontrollert av det franske østindiske handelskompaniet, Compagnie des Indes Orientales.[3][11]

Det var ikke stor pågang for å flytte til og utvikle øya, og fra rundt 1685 begynte pirater som hadde sitt virke i Indiahavet å bruke Île Bourbon som en handelsbase.

Plantasjeøkonomi[rediger | rediger kilde]

Frem til 1715 var Det franske Ostindiakompani fornøyd med å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men kaffe ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra Jemen, og mellom 1715 og 1730 ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk slaver fra Afrika for å øke produksjonen og etablere en en «plantasjeøkonomi».[14][15]

Réunion fikk sitt navn i 1793, som en følge av den franske revolusjonen og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra Marseille og nasjonalgarden i Paris 10. august 1792. I 1801 ble øya døpt om til Île Bonaparte, etter Napoléon Bonaparte. Under Napoleonskrigene ble øya i 1810 okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon».[11] Da Frankrike fikk tilbake øya ved Wienerkongressen i 1815, beholdt øya sitt navn «Bourbon» til etter kongehuset Bourbons andre fall i 1848. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, Rodrigues, Mauritius og Seychellene forble britiske.

Kaffeplantasjene ble ødelagt av sykloner på begynnelsen av 1800-tallet,[15] og engelskmennene introduserte sukkerrør og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I 1819 startet man også opp med produksjon av vanilje. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon».

I 1848 ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde.

De gode tidene for handel varte frem til 1870. Etter ti års bygging åpnet den 171 km lange Suezkanalen i 1869 og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom Europa og Asia.[15] Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra Cuba og Europa. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.

Réunion i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig fikk øyas økonomi enda et tilbakeslag, på grunn av økonomisk blokade, da de lokale myndighetene sympatiserte med det tyskvennlige Vichy-regimet i Frankrike. en britisk okkupasjon av øya pågikk fra 1942 til 1946. Det ble vanskeligere å få eksportert varene som ble produsert på øya. Det at øya var definert som koloni under fransk lov gjorde ikke forholdene bedre. I henhold til de franske lovene var en koloni pålagt å bringe varer av større verdi enn de mottok fra fastlandet. En koloni skulle gå med overskudd.

I 1946 ble kolonistatusen fjernet både for Reunion og de andre daværende franske koloniene. Réunion ble et oversjøisk département den 19. mars 1946;[11][16] øya har i dag samme status som et fastlandsdepartement i Frankrike og er dermed en del av EU. I 1974 ble øya også definert som en region i republikken Frankrike.[17]

Etter andre verdenskrig økte verdens etterspørsel etter sukker, og dette hjalp Réunion ut av det økonomiske uføret. Frankrikes interesse for øyene er mangesidig. Dels er øya siden 1973 base for det franske militære nærværet i indiahavet.[3] Øya gir også grunnlag for retten til store fiskeriressurser i indiahavet.[17]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Frankrikes flagg er Réunions offisielle flagg; i og med at Reunion er en del av Frankrike. Et regionalt flagg ble offisielt vedtatt som Réunions flagg i 2013.[11]
Kart over Réunion

Réunion er et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region,[18] og er dermed ikke en selvstendig nasjon.

Réunion har fire plasser i det franske senatet (fransk: le Sénat), syv plasser i den franske nasjonalforsamlingen og (sammen med Mayotte) ett sete i europaparlamentet.

Departementet Réunions folkevalgte forsamling heter, som i andre departementer, conseil général. Den har 47 medlemmer som velges for seks år om gangen. Regionens folkevalgte forsamling, conseil régional, har 45 medlemmer, som også velges for 6 år. Réunions regionsråds president har siden valget i 2010 vært Didier Robert.[11] Den franske presidenten er representert ved en guvernør («prefect»); siden 2014 er det Dominique Sorain.[11] Stemmerett oppnås for alle ved fylte 18 år.

Øya er delt inn i fire arrondissementer, 24 kommuner og 47 kantoner.

Utenrikspolitikk er i hovedsak ivaretatt av Frankrikes regjering. Réunion er medlem av Kommisjonen for det indiske hav (Commission de l'Océan Indien), ITUC, UPU og WFTU.[11][19] Reunion søkte i 2004 om medlemskap i Den afrikanske union.

Nasjonaldagen er som i det øvrige Frankrike 14. juli til minne om stormingen av festingen Bastille Saint-Antoine i 1789. Lokal nasjonaldag er 20. desember, til minne om avskaffelsen av slaveri i 1848.[11]

Reunion utstedte sitt første frimerke i 1852. Siden 1975 har franske frimerker blitt brukt på øya.[20][21]

De små øyene Europa, Bassas da India, Glorieusesøyene, Juan de Nova og Tromelinøya i Mosambikkanalen var frem til 3. januar 2005 administrert av Réunion, men er administrert av De franske sørterritorier (fransk: Terres australes et antarctiques françaises – TAAF).

Byer og tettsteder på Réunion[rediger | rediger kilde]

Det viktorianske rådhuset i Saint-Denis

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Sukkerrør øst på Réunion

Sukker er det viktigste landbruksproduktet og øyas hovedeksportvare. Sukkerdyrking utgjør dekker 2/3 av landarealet og en tilsvarende andel av eksportinntektene, om enn synkende.[3] Andre eksportvarer er vanilje, te, tobakk og mais,[3][22][23][24] og dertil rom og melasse.[25]

Turisme blir en stadig viktigere inntektskilde for Réunion. Høysesongen for turisme er fra juli til september og i julen.

Øyboerne har tradisjonelt hatt en lavere inntekt og levestandard enn andre franske territorier, men dette gapet blir stadig mindre. Den franske staten bidrar med store økonomiske overføringer til Réunion. Offisiell valuta er euro.[11]

Arbeidsløsheten er særdeles høy, 36 % (1999), og rammer særlig øyas yngre befolkning (39 % av innbyggerne er under 20 år). Skillet mellom øvre middelklasse og de fattige er stort. De hvite og de med indisk bakgrunn er bedre stilt enn øyboerne med annen bakgrunn og har en kjøpekraft på europeisk nivå. Minoritetsgruppene er rammet av fattigdom og arbeidsløshet slik man kan se i fattige land på det afrikanske kontinentet.

Øya har i den senere tid søkt tettere kontakt med Afrika og i 2004 søkte øya om medlemskap i Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika (COMESA).

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fly fra Air Austral, et flyselskap fra Réunion

Øyas internasjonale lufthavn, Aéroport de la Réunion Roland Garros, ligger 11 km øst for hovedstaden Saint-Denis. Utenfor Saint-Pierre sør på Réunion ligger Aéroport de Saint-Pierre Pierrefonds med begrenset innenriks- og utenrikstrafikk.

Flyselskapet Air Austral har hovedbase på Réunion. Flyselskaper som flyr til Réunion:

Kultur[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den offisielle franske nasjonalsangen, brukes den regionale sangen «P’tit fleur fanée» («Den vesle falmende blomsten») av Georges Fourcade og Jules Fossy fra 1930 som uoffisiell nasjonalsang på øya.[11][26]

I hovedstaden finnes Leon Dierx-museet, etablert i 1912 med utgangspunkt i en privat samling etter kunsthandleren Ambrois Vallard, med verker av Monét, Cézanne, Sisley, Renoir.[3][27] Museet har navn etter forfatteren Leon Dierx.

I tillegg til Leon Dierx omtales Leconte de Lisle (1818-1894) som en av øyas store forfattere.[28] Nåtidsforfatteren Michel Houellebecq er også født her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 808 250 habitants à la Réunion; linfo.re, 5.1.2011
  2. ^ a b c Geography; reunionisland.fr
  3. ^ a b c d e f g h i j k l Fra Kongo til Cape Town; All verdens land. Oslo: Det beste. 1996. s. 48-51. ISBN 8270102563. 
  4. ^ Volcano; reunionisland.fr
  5. ^ reunion-parcnational.fr
  6. ^ Pitons, cirques and remparts of Reunion Island; unesco.org
  7. ^ a b Climate; reunionisland.fr
  8. ^ a b France; The World Factbook, CIA (besøkt 27.12.2015)
  9. ^ Recensement de la population : populations légales 2012; insee.fr
  10. ^ a b c Culture; reunionisland.fr
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m Reunion; worldstatesmen.org
  12. ^ a b Reunion; religiousintelligence.co.uk / web.archive; 2007
  13. ^ Guri Bordal. Traces de la créolisation dans un français régional : le cas du /r/ à l'Île de la Réunion. Masteroppgave i fransk, Universitetet i Oslo 2006
  14. ^ a b c La_Réunions_historie; Store norske leksikon
  15. ^ a b c d A troubled history of Paradise - Reunion Island; 1: The past; reunionisland.fr
  16. ^ Ristil Skovgaard. «Fra koloni til fransk fylke; avkoloniseringen av Reunion fra 1946–2000». I: Historie; nr 3, 2003
  17. ^ a b A troubled history of Paradise - Reunion Island; 2: The Present; reunionisland.fr
  18. ^ La Reunion; Ministère des Outre-Mer
  19. ^ Reunion; upu.int
  20. ^ Reunion; stampdomain.com
  21. ^ Reunion stamp catalogue; stampedia.net
  22. ^ Bernicot, Louis (1954). Jorden rundt med Anahita. Oslo: Aschehoug. s. 133. 
  23. ^ Slettemark, S.K. (1925). Krydderier og litt av deres kulturhistorie. Bergen: Lunde & co.s forlag. s. 28. 
  24. ^ Andree, Karl (1873). Verdenshandlens Geografi. Christiania: J. Rasch. s. 430. 
  25. ^ Verden i dag. Bind 18: Det sørlige Afrika. København: Bonniers Specialmagasiner. 1996. s. 30. ISBN 8742707285. 
  26. ^ Réunion; nationalanthems.info
  27. ^ Musée Léon Dierx; reunion.fr
  28. ^ Strandberg, Olle (1955). Jambo!. Bergen: Eide. s. 182-194. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Serge Gelabert og Roland Benard: Reunion – J'aime Ton Nom (på engelsk og fransk).ISBN 2-9502276-4-3
  • Eliane Georges: The Indian Ocean: Madagascar, Reunion, Mauritius, the Seychelles (på engelsk og fransk). ISBN 3-8228-7756-5.
  • Jon Dodd: Mauritius, Reunion & Seychelles. (engelsk reiseguide fra Lonely Planet). ISBN 1-74059-301-4
  • Royston Ellis, Alexandra Richards, Derek Schuurman: Mauritius, Rodrigues & Reunion – The Mascarene Islands (engelsk reiseguide fra Bradt). ISBN 1-84162-151-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Réunion – bilder, video eller lyd