Yama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hodet til en hinduisk statue av Yama.
Statue av Yama i Angkor.

Yama (sanskrit: यम) dødsguden og herskeren over dødsriket i hinduismen og i buddhismen. I gamle vediske myter var han den første i verden som døde. Dette vesenet finnes som Jima i parsisk mytologi, og er blitt sammenlignet med Ymir i norrøn gudetro.

Navnevarianter[rediger | rediger kilde]

I India forekommer også navnet Yamarāja (sanskrit: यमराज, «Kong Yama»).

kinesisk heter han gjerne Yanluowang (閻羅王), kortversjon 閻, alternativt 閻魔, 閻羅王, 閻魔王, 閻摩羅 eller 閻老[1];

tibetansk: heter han gshin rje.

Yama omtales på japansk som Enma, etter japansk uttale av de kinesiske skrifttegnene 閻魔 (Yanmo, som er et kinesisk fonetisk forsøk på å gjengi Yama. Men vanligere er Enma-ō (閻魔王, «Kong Yama»), og så Enma-raja (閻魔羅闍), Enma-daiō (閻魔大王, «Store kong Yama») fra sanskrit Yama-mahārāja. Kortformer er Enmara (閻魔羅), Enra-ō (閻羅王) og En (閻).

Tibetansk bilde av Yama.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Yama er en skremmende gud som rir på en vannbøffel og holder et tau som han bruker til å dra sjelen ut av kroppen med. Han blir gjerne framstilt med skremmende, forvridd ansikt, svart, rød eller grønn hudfarge, og kan ha mange par armer som han holder våpen i.

Han er en av de fire vernende lokapalaene, og vokter retningen sør. Uglen og duen og to hunder med fire øyne, sønner av Sarama, skal være hans sendebud.

Innen buddhismen blir Yama ofte framstilt som den som holder livshjulet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mye er uklart rundt bakgrunnen til Yama, og det finnes mange forskjellige legender om han som tildels strider mot hverandre.

Han skal være sønn av morgengudinnen Saranya og skaperguden Vivasvat. I noen fortellinger er solguden Surya hans far, men i andre er de brødre. Yama kan også bli regnet som en aditya, en gruppe solguder som er barn av Aditi og Kasyapa.

Rigvedaen forteller om tvillingene Yama og Yami at de var de første mennesker. Yami ville ligge med broren sin og få barn, men han avviste henne fordi det er galt. For å komme bort fra henne oppdaget han dødsriket, og ble dermed den første i verden som døde. Den tilsvarende historien fra den parsiske Avestaen forteller derimot at Yima og søsteren var de første mennesker, og faktisk fikk barn med hverandre. Også i senere puranaer blir Yami skildret som kona til Yama, og ikke søsteren — men han er fremdenes den første som dør. Yama besøker likevel søsteren én gang i året. Dette blir feiret som yamadvitiya eller bhaidudj under dipavali.

Oppgaver og oppførsel[rediger | rediger kilde]

Yama har i oppgave å dømme de døde; om de skal få komme til himmelen (Svarga) eller må pines i helvete (Naraka). For å finne ut dette leser gudehjelperen Chitragupta opp syndene en nylig død person har gjort, og Yama kommer med en passende straff — gjerne en pinefull en, som å koke i olje eller brennes med ild. Etter å ha sonet straffen er sjelen klar til å komme til himmelen eller bli gjenfødt på jorda.

Guden er ofte framstilt som den som henter de som skal dø. Han er fryktet, men opptrer også i flere fortellinger der han blir overtalt eller lurt til å la noen som er ment å dø leve lenger — for eksempel i dipavalilegenden om hvordan han ble blendet av lys, slik at han ikke klarte å ta livet til en kongssønn slik skjebnen hans egentlig tilsa. Bhagavata purana forteller om hvordan Yama ikke fikk dømme synderen Adjamila fordi han sa navnet til Vishnu akkurat da han døde.

Yama er svært rettferdig og kunnskapsrik, og har tilnavnet Dharmaradja, 'dharmaherskeren'. Kathaupanishaden forteller om hvordan Natsjiketa, en ung gutt som lar seg ofre til guden, får kunnskap om meningen med livet og hva som skjer etter døden, og i tillegg får livet tilbake.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ William Edward Soothill og Lewis Hodous: A Dictionary of Chinese Buddhist Terms with Sanskrit and English Equivalents …; London 1937 (Kegan Paul, Trench, Trubner)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]