Dal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dalføre
U-dal. Øvre del av Sogndalsdalen i Sogn.
Romsdalen har mange stupbratte dalsider

En dal eller et dalføre er en langstrakt fordypning i landskapet.[1] Daler kan være skapt av erosjon fra rennende vann eller isbreer (erosjonsdaler), eller av bevegelser i jordskorpen (brudd- og sprekkdaler). Alle daler har en elv i bunnen unntatt de som ligger i uttørkede områder. Begrepet dalføre brukes vanligvis om lengre eller sammenhengende daler, som f.eks. Gudbrandsdalen, Hallingdal eller Numedal. Det finnes tre typer erosjonsdaler (med mellomformer): såkalte «U-daler» og «V-daler», og daler som er delvis fylt opp av sedimenter slik at de har fått en delvis flat dalbunn.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Dal kommer av norrønt dalr som trolig stammer fra germansk *dala-. Ordet kan være beslektet med walisisk dol (eng, beite, dal), russisk dol (dal, underside) og serbokroatisk dolina (bekken, doliner er brukt i geologisk terminologi om fordypninger i karstlandskap blant annet i Rana[2] ). «Dal» i forskjellige kombinasjoner og bøyninger er vanlig stedsnavn i Norge. Engelsk valley og fransk vallee er trolig ikke beslektet med ordet dal.[3] Ordet dal er beslektet med engelsk dale (synonym for valley) og tysk Tal. Ordet dollar (myntenheten) har samme opphav ved at mynter preget i Böhmen ble kalt joachimsthaler, forenklet thaler eller daler.[4][5]

U-dal[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: U-dal

Er en dal med bratte, parallelle sider, samt at den er jevnbred. Dalen har som oftest flat bunn. U-dalen er utformet ved erosjon av en strømmende isbre. Navnet kommer fra at dalen kan ha en profil som minner om bokstaven U. Eksempler på U-daler er Hemsedal, Gudbrandsdalen, Adventdalen og Sognefjorden som er en druknet dal. U-dalene i Norge stammer fra isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene i kvartærtida som startet for ca. to millioner år siden og varte fram til ca. 6500 f.kr.

V-dal[rediger | rediger kilde]

Er en dal med V-formet profil. Dalen er dannet ved elve-erosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løs stein som glir ned mot en elv hvor de males i stykker og fjernes med strømmen av elven. Et eksempel på en V-dal er Hallingdal.

Brudd- og sprekkdaler[rediger | rediger kilde]

En riftdal dannes der forkastninger lager en sprekke i jordskorpen.[6] En stor og kjent riftdal er Riftdalen i Øst-Afrika.

En graben, dannet ved innsynking mellom to forkastninger i jordskorpen, vil ofte ha form av en dal.

Mellomformer og kombinasjoner av riftdal og graben finnes.

Kjente daler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/dal
  2. ^ https://snl.no/karst
  3. ^ De Caprona, Y. (2013). Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Oslo, Kagge.
  4. ^ Falk, Hjalmar (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8252525482. 
  5. ^ https://snl.no/daler
  6. ^ Regler og råd for navnsetting av geologiske enheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. 1986. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]