Titicacasjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Titicacasjøen
(es) Lago Titicaca
(quechua) Titiqaqa Qucha
Titicaca-isola.jpg
Land Bolivia Bolivia
Peru Peru
Areal 8 372 km² [1]
Høyde 3 812 moh.[1]
Lengde 190 km
Bredde 80 km
Dybde 281 m (maks)[1]
107 m (snitt)[1]
Volum 893 km³ [1]
Nedbørfelt 58 000 km² [1]
Tilløp 27 elver
Utløp Elva Desaguadero og fordampning

Titicacasjøen ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia. Beliggende 3 812 moh. er den en av de høyestliggende innsjøene i verden. Titicacasjøen blir ofte kalt «den høyestliggende seilbare innsjøen i verden», og da siktes det til kommersiell skipsfart.

Sjøen har et areal på 8 372 km², er 190 kilometer lang, åtti kilometer bred, har en maksdybde på 281 meter og rommer 42 øyer, deriblant flere bebodde. Mest kjent er Amatani og Taquile samt Soløya og Måneøya.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Titicaca er uklart. Det har vært oversatt med «Den store pumas sjø», ettersom formen kan minne om en puma som jager en kanin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra Isla del Sol – Soløya.

Flere høykulturer har etterlatt seg spor i området, og de er langt eldre enn inkakulturen. Tiwanaku ved den bolivianske bredden blir betraktet som det mektigste, det svunne imperium, og fantes i perioden 400 f.Kr. til 1000 e. Kr.

Det sies at Soløya er stedet hvor inkaenes stamfedre ble skapt/født, søsken- og ekteparet Manco Capc og Mama Oclla. Den første av dem betraktes som den første inkakongen av i alt tretten.

På Titicacasjøen finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Det sies at inkakulturens opprinnelse var ved Titicacasjøen. Sørøst for sjøen ligger Tiwanaku, restene etter en by som Aymaraene hadde. Denne er ennå ikke gravd opp mer enn bare litt.

Sivøyene[rediger | rediger kilde]

De kunstige sivøyene i Titicaca, Uros, er en stor turistattraksjon. De er laget av totorasiv. Sivene vokser rikelig ved bredden.

Øyene ble anlagt i inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler quechua og aymara.

Ifølge legenden hadde urosindianerne selv sort blod som hjalp dem med å overleve nettene på vannet og beskyttet dem mot drukningsdøden.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turisttrafikken står for hovedinntekten for befolkningen i området. Av den grunn ble det trange tider da terroristbevegelsen Sendero Luminoso herjet Peru i 1980-årene og 1990-årene og skremte bort turistene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Lakepedia.com: Lake Titicaca

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

amerikastubbDenne amerikarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.