Carlos Mesa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carlos Mesa
Født12. aug. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
La Paz[3]
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, skribent, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Complutense de Madrid
FarJosé Mesa Figueroa
MorTeresa Gisbert Carbonell
SøskenIsabel Mesa de Inchauste
Andrés de Mesa Gisbert
Teresa Guiomar de Mesa Gisbert
PartiRevolutionary Left Front
Civic Community
partiløs (20032018)
Revolutionary Left Front (2018–)
Revolutionary Nationalist Movement (20022003)
NasjonalitetBolivia
Utmerkelser
6 oppføringer
Storoffiser av Andeskondorordenen
Kjede av Den aztekiske ørns orden
San Carlos-ordenen
Storkors med diamanter av Solordenen
Knight Grand Cross of the Order of Merit
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Nettstedcarlosdmesa.com Rediger på Wikidata
Bolivias president
17. oktober 2003 – 9. juni 2005
ForgjengerGonzalo Sánchez de Lozada
EtterfølgerEduardo Rodríguez
Signatur
Carlos Mesas signatur

Carlos Diego Mesa Gisbert (født 12. august 1953) er en boliviansk politiker. Han var president i Bolivia fra 17. oktober 2003 til 9. juni 2005. Han hadde tidligere vært visepresident for Gonzalo Sánchez de Lozada fra 6. august 2002, samt leder for den bolivianske kongressen, men tok over som president da Sánchez de Lozada ble tvunget til å gå av og rømme landet. Han har også vært presidentkandidat under valgene i 2019 og 2020. Han har siden 2018 tilhørt partiet Frente Revolucionario de Izquierda, men har tidligere tilhørt Movimiento Nacionalista Revolucionario.

Både før og etter at han tok over som president, har folket i Bolivia protestert kraftig mot ledelsens disponering av landets naturgass- og oljeressurser, og har blant annet krevd lavere bensinpriser og høyere skatter for utenlandske oljefirma. Protestene ble etter hvert for mange, og Mesa leverte sin avskjedssøknad til kongressen 7. mars 2005. Kongressen stemte imidlertid nesten enstemmig for å forkaste avskjedssøknaden. En ny avskjedssøknad ble godkjent av kongressen den 10. juni 2005. Eduardo Rodríguez ble deretter satt inn som ny president. Under valget samme år vant sosialisten Evo Morales fra partiet Movimiento al Socialismo (MAS) og ble president, og gass- og oljeressursene ble nasjonalisert.

I 2019 stilte han som presidentkandidat mot sittende president Evo Morales. Han ble den største av opposisjonskandidatene, men 36,5% av stemmene, men tapte mot Morales som fikk 47,1% og derimot slapp å stille i en andre runde[4]. Valget fant sted i et klima av uro og protester, ettersom det var omstridt om Morales hadde rett til å stille som president. Etter valget ble det fra opposisjonens hold framsatt påstander om valgfusk, og Mesa nektet å godkjenne resultatet og oppfordret til protester.[4] I en granskningsrapport fra OAS ble det framsatt påstander om «bevisst manipulering» og «betydelige uregelmessigheter» under valget.[5] Uroen eskalerte, og det endte med at militæret og politiet presset Morales til å gå av. En midlertidig regjering ledet av den borgerlige politikeren Jeanine Añez ble innsatt. Det ble lovet at valg ville bli holdt i løpet av kort tid, og Mesa annonserte sitt kandidatur for neste valg med Gustavo Pedreza som sin visepresidentkandidat. Valget ble utsatt flere ganger med koronaviruspandemien som begrunnelse. I valget, som ble avholdt 18. oktober 2020, fikk Mesa 29% av stemmene og tapte mot Luis Arce fra MAS, som fikk 55%[6]. Mesa erkjente nederlag etter en valgdagsmåling viste at Arce lå an til å vinne valget med stor nok margin til å unngå en andre runde.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141144548, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Carlos Mesa Gisbert, Munzinger IBA 00000024733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Bolivia: Count gives Morales win, but opposition rejects result». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 20. oktober 2020. 
  5. ^ OAS (1. august 2009). «OAS - Organization of American States: Democracy for peace, security, and development». OAS - Organization of American States (engelsk). Besøkt 20. oktober 2020. 
  6. ^ NTB (23. oktober 2020). «Bolivia: Klar valgseier til Luis Arce fra MAS». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  7. ^ Abdalla, Jihan. «Luis Arce presumed winner of Bolivia presidential election». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 20. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Gonzalo Sánchez de Lozada 
Bolivias president
Etterfølger:
 Eduardo Rodríguez