Peter Brötzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Brötzmann
Født6. mars 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Remscheid (Nazi-Tyskland)[5]
Død22. juni 2023[6]Rediger på Wikidata (82 år)
Wuppertal[7]
BeskjeftigelseJazzmusiker, saksofonist, klarinettist, musiker, plateartist, brass player Rediger på Wikidata
BarnCaspar Brötzmann
NasjonalitetTyskland
Medlem avPeter Brötzmann Group
Peter Brötzmann Trio
Die Like a Dog Quartet
Peter Brötzmann Chicago Tentet
Peter Brötzmann Chicago Octet
UtmerkelserEuropean Film Award for Best Composer (2021) (for: Great Freedom, sammen med: Nils Petter Molvær)[8]
PeriodeFluxus
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon[9]
Aktive år1967
PlateselskapFMP/Free Music Production, CIMP
Nettstedhttp://www.peterbroetzmann.com
IMDbIMDb

Peter Brötzmann (født 6. mars 1941, død 22. juni 2023) var en tysk frijazzsaksofonist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte kunstmaling i Wuppertal og var involvert i Fluxus-bevegelsen, men fant gallerier og utstillinger lite tilfredsstillende.[trenger referanse] Brötzmann designet selv de fleste av sine plateomslag. Han lærte seg først å spille diverse klarinetter og siden saksofoner. Han er antagelig den eneste jazzmusikeren som spiller tarogato.[trenger referanse] En av hans første musikalske partnere var bassisten Peter Kowald.[trenger referanse]

Brötzmanns første innspilling, For Adolphe Sax, ble utgitt i 1967 med Kowald og trommeslager Sven-Åke Johansson.

I 1968 ble «Machine Gun» utgitt, som er en oktettinnspilling. Siden det viste seg vanskelig å turnere over lengre tid med en oktett, ble bandet etter hvert slanket til en trio bestående av Han Bennink og Van Hove.

I 1980-årene nærmet Brötzmann seg heavy metal og noise rock, inklusiv opptreden i Last Exit.[trenger referanse]

Brötzmann turnerte og spilte inn plater regelmessig. Han utgav over 30 album som orkesterleder, i tillegg til å delta på et dusin andre. Hans Die Like A Dog-kvartett (med Toshinori Kondo, William Parker og Hamid Drake) er inspirert av saksofonisten Albert Ayler, som var en inspirasjonskilde på Brötzmanns musikk. Fra 1997 turnerte han og jobbet i studio med Peter Brötzmann Chicago Tentet som startet som en oktett.

Brötzmann spilte med mange musikere, blant andre Cecil Taylor, Evan Parker, Han Bennink, Bill Laswell, William Parker, Willem Breuker, Ken Vandermark, Conny Bauer og Brötzmanns sønn, gitaristen Caspar Brötzmann.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030190, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 37688[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brötzmann-peter[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Sie nannten ihn Machine Gun», verkets språk tysk, utgitt 23. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.theguardian.com, besøkt 23. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ europeanfilmawards.eu, www.europeanfilmawards.eu, besøkt 10. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4031, Wikidata Q99181182 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]