Bernardo Bertolucci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernardo Bertolucci
Bernardo Bertolucci.jpg
Født16. mars 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Parma[5][6]Rediger på Wikidata
Død26. november 2018[7][8][4][9]Rediger på Wikidata (77 år)
RomaRediger på Wikidata
Ektefelle Adriana Asti, Maria Paola Maino (19671972), Clare Peploe (19782018)Rediger på Wikidata
Far Attilio BertolucciRediger på Wikidata
Søsken Giuseppe BertolucciRediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent[10][11][12], filmskuespiller[10][13], filmklipper, lyriker, dramatikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19462018), Kongedømmet Italia (19411946), ItaliaRediger på Wikidata
Utmerkelser
16 oppføringer
Oscar for beste regi (1987), Oscar for beste filmatisering (1987), Sutherland Trophy (1970), National Society of Film Critics Award for Best Director (1971), Golden Globe Award for Best Screenplay (1987), Golden Globe for beste regi (1987), Directors Guild of America Award for Outstanding Directing – Feature Film (1987), David di Donatello for beste regi (1988), David di Donatello for beste film (1988), César for beste utenlandske film (1988), British Academy Film Award for beste film (1989), Pardo d'onore (1997)[14], Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes (2001)[15], storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1988), European Film Academy Special Jury Award (1988)[16], Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2012)[17]Rediger på Wikidata

Bernardo Bertolucci (født 16. mars 1941 i Parma, Italia, død 26. november 2018[18]) var en italiensk filmregissør og manusforfatter.

Han vant i 1987 Oscar for beste regi og beste filmatisering med filmen Den siste keiseren. I 2011 ble han belønnet med æres-gullpalmen under den 64. filmfestivalen i Cannes.

Skuespillerinnen Adriana Asti var hans kone fra 1964 til midten av 1970-tallet.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Dokumentar/episodefilmer[rediger | rediger kilde]

  • 1965: La via del petrolio
  • 1966: Il canale
  • 1971: La salute è malata
  • 1971: 12 dicembre
  • 1987: L'addio an Enrico Berlinguer

Kortfilm[rediger | rediger kilde]

  • 1956: La teleferica
  • 1957: La morte del maiale

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118510096, besøkt 26. november 2018
  2. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 7227
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11994
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009595
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ «Bertolucci to be honoured at European Film Awards», publisert i BBC News Online, utgitt 9. oktober 2012
  7. ^ la Repubblica, «È morto Bernardo Bertolucci, l'ultimo grande maestro del Novecento», utgitt 26. november 2018, besøkt 26. november 2018
  8. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 138115
  9. ^ Autorités BnF, BNF-ID 118917132
  10. ^ a b «Bernardo Bertolucci Filmography»
  11. ^ «FILM REVIEW; A Prince-Chasing Woman Has Got to Stay Flexible», publisert i The New York Times, utgitt 17. april 2002
  12. ^ www.britannica.com
  13. ^ «Jean Marais, 84, Dashing French Movie Star», publisert i The New York Times, utgitt 10. november 1998
  14. ^ www.locarnofestival.ch
  15. ^ Italias presidentembete, www.quirinale.it, besøkt 26. november 2018
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 5. desember 2019
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 17. januar 2020
  18. ^ «Filmkjempen Bernardo Bertolucci er død» (norsk). Besøkt 26. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

regissørstubbDenne biografien om en regissør er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.