Hopp til innhold

Arild Wikstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arild Wikstrøm
Født26. nov. 1941Rediger på Wikidata
Død19. jan. 1987Rediger på Wikidata (45 år)
BeskjeftigelsePianist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
InstrumentPiano
Bandet Sapphires på Club 7Kongen i 1966. Fra venstre Arild Wickstrøm (orgel), Knut Riisnes (tenor), Carl Magnus «Calle» Neumann (alt) og Hans Knudsen (Stan Nuts) (bariton).
Foto: Henrik Ørsted, Oslo Museum

Arild Wikstrøm (født 26. november 1941 i Oslo, død 19. januar 1987) var en norsk blues- og jazzmusiker på piano, gitar og vokal.

Han spilte først mest bassgitar da han i sekstenårs alder ble kjent i hovedstadens jazzmiljø.[1] Utover 1960-tallet drev han egne orkestre og ble sentral i jazzmiljøet rundt Gamlebyen skole. På 1970-tallet virket han i Club 7-miljøet der han årlig sang julen inn og kombinerte lyrikk og jazz ved flere anledninger. Han er med på jubileumsplaten 15 år (MAI, 1988) med komposisjonen «I will be doggone». Han ledet Arild Wikstrøm Kvartett (1961–) med Jan Garbarek/Knut Riisnæs saksofon, Jon Christensen/Ole Jacob Hansen trommer, Torgrim Sollid trompet og Hans Marius Stormoen bass. I rhythm & blues-bandet Sapphires (1965–) spilte han orgel. Wikstrøm samarbeidet også med vokalist Karin Krog, saksofonist Bjørn Johansen og trombonist Erling Wicklund.

Han var bror til jazzvokalisten Torunn Wikstrøm.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Randi Hultin Arid Wikstrøm, nekrolog i Aftenposten den 21. januar 1987.