Tremaktspakten
Tremaktspakten var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940. Denne aksen «Berlin-Roma-Tokyo» gjorde at alliansen gikk under navnet «Aksemaktene».
Traktaten ble undertegnet av representanter for Tyskland ved Adolf Hitler, Kongedømmet Italia ved utenriksminister Galeazzo Ciano og Japan ved ambassadør Saburo Kurusu.
I pakten avtalte de tre statene at de i de neste ti årene skulle «støtte og samarbeide med hverandre ... i deres primære hensikt å etablere og opprettholde en ny orden ... og fremme gjensidig framgang og velferd for sine folk.»[trenger referanse] De skulle anerkjenne hverandres interessesfærer og skulle «støtte hverandre med alle tilgjengelige politiske, økonomiske og militære midler, dersom et av landene ble angrepet» av et land som ikke allerede var med i krigen, men dette gjaldt ikke Sovjetunionen.
Pakten supplerte de to tidligere avtalene fra 1936, den tysk-japanske avtalen og Antikominternpakten, og hjalp til å dekke over friksjonene som hadde oppstått mellom Japan og Tyskland som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten av 1939.[trenger referanse]
Tremaktspakten fikk senere tilslutning fra Ungarn (20. november 1940), Romania (23. november 1940), Slovakia (24. november 1940), Bulgaria (1. mars 1941), Jugoslavia (25. mars 1941) og Kroatia (15. juni 1941).
|